Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
5
oppslagsord
sjørøvar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som driv med sjørøving
;
pirat
(1)
Artikkelside
korsar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
korsaˊr
Opphav
frå
italiensk
corsaro
,
av
latin
cursus
‘sprang, løp’
;
jamfør
norrønt
kussari
Tyding og bruk
sjørøvar
sjørøvarskip
Artikkelside
viking
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
víkingr
,
sjå
viksk
;
truleg ‘mann frå Vika’
Tyding og bruk
nordisk sjøkrigar, sjørøvar og handelsmann frå vikingtida
vikingane herja både i vesterveg og austerveg
i
overført tyding
:
hardhaus
vere den siste vikingen
Artikkelside
fribytar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
lågtysk
vributer
‘person som har fridom til å ta bytte’
Tyding og bruk
person som røvar handelsskip (i krigstid)
;
sjørøvar
person som opptrer på eiga hand
Døme
ein religiøs fribytar
Artikkelside
pirat
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
pirata
‘sjørøvar’
;
av
gresk
peiran
‘freiste, gå til åtak på’
Tyding og bruk
sjørøvar
,
kaprar
Døme
handelsskip vart borda av piratar
særleg som førsteledd i samansetningar: ulovleg verksemd eller person som driv med noko ulovleg
;
jamfør
piratkopiering
,
piratverksemd
Faste uttrykk
køyre pirat
køyre drosje utan løyve
Artikkelside