Avansert søk

13 treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

sjøfart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

ferdsel på sjøen;

maritim

adjektiv

Uttale

marˊitim eller  maritiˊm

Opphav

gjennom fransk; frå latin , av mare ‘hav’

Tyding og bruk

som gjeld eller er knytt til hav, strand eller sjøfart
Døme
  • ta ei maritim utdanning;
  • fuglen høyrer heime i eit maritimt miljø

Faste uttrykk

  • maritimt klima
    havklima

trade

substantiv hankjønn

Uttale

tre(i)ˊd

Opphav

frå engelsk ‘handel’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere gammal i traden
  2. sjøfart med handelsvarer
    Døme
    • skipet gjekk i traden på USA

sjøfartsnæring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sjøfart som næring (3)

shipping

substantiv hokjønn

Uttale

sjipˊping

Opphav

frå engelsk ‘sjøfart’, av ship ‘skip’

Tyding og bruk

fraktfart- og reiarverksemd;
sjøfartsnæring

skipsfart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

transportverksemd på sjøen;

føreløpar, forlaupar, forløpar, førelaupar

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Vorläufer, opphavleg om speidar som blei send framfor ein hær

Tyding og bruk

  1. bodberar som blir send i førevegen;
    jamfør herold
  2. person som brøyter vegen for andre
    Døme
    • Edvard Munch var ein føreløpar for ekspresjonismen
  3. Døme
    • den første føreløparen for jordskjelvet
  4. i sjøfart: vaier, tau eller liknande med krok til å hekte på krankrok eller annan reiskap til heising

sjørett

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør rett (2

Tyding og bruk

  1. rettsreglar som gjeld for sjøfart
  2. domstol som dømer i sjøfartssaker

sjømann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sjómaðr

Tyding og bruk

person som har sjøfart til yrke

sjøfolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

folk som har sjøfart til yrke;
sjømenn