Avansert søk

Enkelt søk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

singularis, singular

substantiv hankjønn

Opphav

av latin singulus ‘einaste, einskild’

Tyding og bruk

i grammatikk: form av eit ord eller ein frase som viser at det er tale om éin;

eintal;

forkorta sg. eller sing.;

motsett pluralis

Artikkelside

singularisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, nylaging av singularis

Tyding og bruk

filosofisk retning som hevdar at verda kan forklarast ut frå eitt einaste prinsipp;

motsett pluralisme

Artikkelside

singularform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i grammatikk: form i singularis

Artikkelside

sing., sg.

forkorting

Tyding og bruk

forkorting for singularis

Artikkelside

pluralis

substantiv hankjønn

plural

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin plus ‘meir’

Tyding og bruk

i grammatikk: fleirtal (2);

forkorta pl., plur.;

motsett singularis

Døme

'gut' heiter 'gutar' i pluralis

Faste uttrykk

pluralis majestatis
bruk av fleirtalsforma ‘Vi’ for ‘eg’ i kongelege kunngjeringar

Artikkelside

eintal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i grammatikk: form av eit ord eller ein frase som viser at det er tale om éin;

singularis;

til skilnad frå fleirtal (2) og total (, 2)

Døme

‘kua’ er bunden form eintal;
injekjønnsord har same form i ubunden form eintal og fleirtal

Artikkelside