Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

setebelte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

belte til å spenne seg fast til eit sete (, 1) med

Døme

på flyseta er det setebelte

belte

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt belti; av latin balteus, balteum ‘sverdreim’

Tyding og bruk

reim, band (1, 3) som tener til å halde noko fast eller i hop;
livreim
Døme
- bruke både belte og selar på buksa
band med festegreie til å sikre passasjerar i transportmiddel; jamfør bilbelte og setebelte
beltestad
(smalare eller breiare) bandliknande stripe av eit område, ei (over)flate eller ein masse
Døme
- eit belte med barskog
klimasone
Døme
- det varme beltet
i matematikk: del av ei kuleflate avgrensa av to parallelle plan
endelaust band (1, 4) (av stålplater) som ymse slag køyretøy går på;
larveføter
i orientalsk kampsport: teikn på dugleiksnivå
Døme
- blått, grønt belte i judo

Faste uttrykk

ha svart belte i
- ha nådd eit høgt nivå i (ein viss kampsport)
- i overført tyding, ironisk: vere svært dugande til
  han har svart belte i shopping
slag under beltet
- i boksing: ulovleg slag mot punkt under midja
- i overført tyding: feigt åtak
stramme/spenne inn beltet
leve meir nøysamt
politikarane måtte stramme inn beltet;
dei har stramma beltet og løyst den økonomiske krisa;
vi oppmodar dei tilsette om å spenne inn beltet

tryggingssele

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sikringssele, bilbelte, setebelte

sikringsbelte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

belte som sikrar ein mot noko, særleg belte i fly- eller bilsete;

jamfør bilbelte og setebelte