Avansert søk

8 treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

sedlaus

adjektiv

Opphav

norrønt siðlauss

Tyding og bruk

som ikkje er i samsvar med moralen eller med allmenne etiske reglar;
Døme
  • eit sedlaust menneske

sedløyse

substantiv hokjønn

Opphav

av sed og -løyse

Tyding og bruk

avvik frå moralen eller allmenne etiske reglar;
det å vere sedlaus
Døme
  • fare fram med råskap og sedløyse;
  • leve i sedløyse

utuktig

adjektiv

Tyding og bruk

som strir mot vanleg kjønnsmoral;
Døme
  • utuktig omgang med mindreårige

vellysting

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sedlaus person, særleg mann

vellystig

adjektiv

Tyding og bruk

som vekkjer eller er fylt av vellyst, kjønnsleg lyst;
Døme
  • vellystige tankar

babel

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå semittisk; etter namnet på oldtidsbyen Babylon der det ifølgje segna om Babels tårn i 1. Mos 11,9 oppstod store språkskilnadar

Tyding og bruk

  1. stad med stor (språkleg) forvirring
  2. sedlaus storby

usedeleg

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • usedeleg liv, omgang, prat

utoen

adjektiv

Tyding og bruk