Avansert søk

Nynorskordboka 1 oppslagsord

ruven

adjektiv

Opphav

i tyding 2 jamfør norrønt rúfinn ‘bustete, pjuskete’; i tyding 1 samanheng med III ruve

Tyding og bruk

romstor, ruvande
Døme
- høylasset er ruve
pjuskete, ruskete (på håret);
strihåra
Døme
- han la seg rund og stod opp ruven