Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

ripe 1, rip 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt ríp; truleg frå nederlandsk ‘kant, rand’

Tyding og bruk

øvste kant på båtside;

Døme

bølgjene slo over ripa;
båtane ligg ripe mot ripe

rip 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

stripe (, 1), rift (1)

Døme

skjere rip i noko

ripe 3

ripa

verb

Opphav

samanheng med rive (

Tyding og bruk

streke (til dømes med kvass reiskap);
rispe (3, 1)
Døme
- ripe opp bordplata;
- diamant ripar glas
rive (3, 3), rispe (3, 2)
Døme
- ripe av ei fyrstikk;
- ripe lauv