Avansert søk

21 treff

Nynorskordboka 21 oppslagsord

riktig

adjektiv

Opphav

etter bokmål; frå tysk, opphavleg ‘som følgjer ei rett linje’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit riktig svar;
    • det er ikkje riktig å sperre han inne
  2. brukt som adverb: heilt ut;
    retteleg
    Døme
    • det vart riktig ein triveleg fest;
    • eg skjønar det ikkje riktig;
    • det smakte riktig godt
  3. brukt som adverb: akkurat, nettopp
    Døme
    • han er ikkje riktig klok
  4. brukt som sisteledd i samansetningar: som samsvarer med eller høver til det førsteleddet nemner

uorden

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tilstand der noko ikkje er på riktig plass, ikkje fungerer som det skal eller er prega av kaos;
manglande orden;
rot, virvar
Døme
  • heimen var prega av rot og uorden;
  • politisk uorden;
  • det var krig og uorden i verden

Faste uttrykk

  • i uorden
    • prega av rot eller kaos
      • rommet var i vill uorden;
      • håret var i uorden
    • ikkje i god stand;
      øydelagd
      • motoren er i uorden

skritt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. det å setje eine foten framfor den andre;
    Døme
    • gå med lange skritt
  2. handling som ledd i verksemd eller del av prosess
    Døme
    • budsjettbalanse er eit skritt i riktig retning for å få økonomien på fote
  3. lengde som ein til vanleg tek i eitt skritt (1)
    Døme
    • ri i skritt
  4. Døme
    • få eit spark i skrittet

Faste uttrykk

  • skritt for skritt
    litt etter litt;
    gradvis
  • ta skrittet fullt ut
    ikkje stogge på halvvegen

pare

para

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av tysk paaren; av par (1

Tyding og bruk

  1. ordne parvis;
    stille eller setje saman to delar
    Døme
    • pare sokkar
    • brukt som adjektiv:
      • nyrene er eit para organ
  2. la husdyr gjennomføre kjønnsakt;
    krysse dyr med kvarandre
    Døme
    • pare purker med rånar
  3. i overført tyding: knyte saman
    Døme
    • tradisjon para med eleganse

Faste uttrykk

  • pare beina
    • bruke beina riktig, til dømes i ein fotballkamp
      • han para beina og fekk ballen i mål
    • gjere seg i stand til å ordne noko
      • ein må få til å pare beina slik at det vert kompetanse ut av det
  • pare seg
    gjennomføre kjønnsakt
    • sauene parar seg om hausten

orden

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin ordo

Tyding og bruk

  1. rekkjefølgje, plassering
    Døme
    • namna står i alfabetisk orden
  2. regelbunden tilstand;
    system
    Døme
    • ha god orden i sakene sine
  3. Døme
    • syte for ro og orden
  4. i biologi: systematisk gruppe av organismar;
    underordna klasse (1, 2) og overordna familie (3)
    Døme
    • ein orden femner i regelen om fleire familiar
  5. samskipnad som følgjer faste reglar
    Døme
    • ein geistleg orden
  6. Døme
    • St. Olavs orden

Faste uttrykk

  • for ordens skuld
    for at alt skal gå riktig for seg
    • ho ville forklare situasjonen for ordens skuld
  • gå i orden
    bli ordna
    • saka gjekk i orden
  • i orden
    • i stand
      • bilen er i orden
    • greitt, ok
      • det er i orden at du kjem på søndag
  • i tur og orden
    i rekkjefølgje;
    etter kvarandre
    • innslaga kom i tur og orden
  • slutta orden
    rørsler i ei oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
    • drill og marsj er former for slutta orden
  • spreidd orden
    med større avstand til andre soldatar
    • dei går frå leiren i spreidd orden

ja 2

interjeksjon

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

  1. brukt som samtykkjande eller stadfestande svarord
    Døme
    • kjem du? Ja;
    • ja takk;
    • Marta? Ja, her er eg;
    • ja, det er sikkert
  2. brukt ved stadfesting av noko ein sjølv seier
    Døme
    • dette vil eg gjere annleis. Ja, så menn vil eg det;
    • vinne, ja, det skal vi!
  3. brukt sist i setninga for å streke under si eiga utsegn
    Døme
    • no går det bra, ja!
    • riktig, ja!
    • var det verkeleg du som hadde gjort det? Det var eg, ja;
    • det er sant, ja
  4. brukt for å uttrykkje tvil
    Døme
    • ja, kven veit;
    • ja, måtte du eigenleg det?
    • ja, nei, sanneleg om eg veit
  5. brukt når ein (utolmodig) vedgår noko eller går med på noko
    Døme
    • ja, ja, ja, eg kjem no;
    • ja da, ja da, la oss gjere som du vil
  6. brukt når ein konstaterer noko som ein berre må finne seg i
    Døme
    • ja ja, så får vi vel gå, da
  7. brukt for å innleie og framheve ei utsegn
    Døme
    • ja, dette skulle vere noko for deg;
    • ja, her er det skjedd store endringar!
    • ja, du kan berre prøve!
  8. brukt for å uttrykkje at ein avsluttar noko
    Døme
    • ja, det var no det;
    • ja, så får du ha det, da
  9. brukt for å uttrykkje at ein slår fast eller held fast på noko
    Døme
    • ja, no skal det verkeleg bli godt med mat;
    • dei ter seg som rein pøbel. Ja, eg seier pøbel
  10. brukt for å slå fast ei kjensgjerning
    Døme
    • akk ja, no er snart sommaren gått i år òg;
    • å ja, du slår òg!
  11. brukt mellom to ledd for å få fram ei stiging i intensitet
    Døme
    • han er sparsam, ja reint gjerrig

Faste uttrykk

  • seie ja og amen
    gå med på noko (utan atterhald)
    • til dette kan eg berre seie ja og amen
  • seie ja og ha
    ikkje (vilje) gje noko tydeleg svar;
    jamfør jaha
  • takke ja
    ta imot
    • takke ja til tilbodet;
    • eg vart invitert og takka ja

fem

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fim(m); truleg samanheng med finger

Tyding og bruk

  1. grunntalet 5
    Døme
    • klokka er fem over ti
  2. skulekarakteren 5
    Døme
    • få 5 i norsk

Faste uttrykk

  • fem om dagen
    mål om å ete minst fem porsjonar frukt, bær og grønsaker kvar dag
    • minst fem om dagen er ein god leveregel
  • gå fem på
    (opphaveleg frå eit kortspel) bli lurt
    • juryen gjekk fem på
  • ikkje ta fem øre for
    ikkje unnsjå, skamme seg eller vike tilbake for;
    ikkje ta fem cent for
    • han tek ikkje fem øre for å sladre på kameratane
  • ikkje vere ved sine fulle fem
    ikkje ha sitt fulle vit, ikkje vere riktig klok eller klar
    • ingen ved sine fulle fem ville seie ja
  • ta seg fem minutt
    ta ein kort pause
    • ho tok seg fem minutt med ein kollega

bevare

bevara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Uttale

bevaˊre

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. verne (mot skade, fare, øydelegging eller liknande);
    ta vare på
    Døme
    • bevare gammal busetnad

Faste uttrykk

  • bevare meg vel
    brukt for å uttrykkje forundring, sinne eller liknande
    • fri og bevare meg vel
  • ikkje vel bevart
    ikkje riktig klok

verifisere

verifisera

verb

Opphav

frå mellomalderlatin; av latin verus ‘sann’ og facere ‘gjere’

Tyding og bruk

  1. stadfeste at noko er rett
    Døme
    • verifisere ei avskrift
  2. granske og slå fast at noko er riktig;
    til skilnad frå falsifisere
    Døme
    • verifisere ein teori;
    • dei har verifisert hypotesen

ynskjestad, ynskestad, ønskjestad, ønskestad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stad som høver betre for ein enn andre stader;
stad som svarer til det ein ynskjer seg
Døme
  • hytta låg vakkert til – riktig ein ynskjestad