Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

rikl

substantiv inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

lyd av rikling
Døme
- rikl av ei kjerre
noko som er ustøtt, skranglete;
rigl (1

rikle

rikla

verb

Opphav

samanheng med vrikke og rikke

Tyding og bruk

vri (2, 1), vrikke (1), rigle (1, 2)
Døme
- rikle med dørklinka
vere ustø, rugge på seg;
sitje laust, slarke
Døme
- det rikla i stolføtene