Avansert søk

2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

resonnere

resonnera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av ratio ‘fornuft’

Tyding og bruk

tenkje over
Døme
  • resonnere seg fram til noko
  • brukt som adjektiv:
    • skrive i ein resonnerande stil

kasuist

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå spansk; av mellomalderlatin casus (conscientiae) ‘(samvits)tilfelle’

Tyding og bruk

  1. person som er tilhengjar av eller kunnig i kasuistikk (2)
  2. person som resonnerer kasuistisk (2);