Avansert søk

6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

relikt 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av relinquere ‘late etter seg’

Tyding og bruk

leivning av noko som før har vore talrikt eller utbreidd, til dømes plante eller dyr som elles er utdøydd

relikt 2

adjektiv

Opphav

jamfør relikt (1

Tyding og bruk

som er ein leivning av eldre, meir utbreidde arter eller fenomen
Døme
  • stammer av relikt laks;
  • relikte språkelement

reliktflora

substantiv hankjønn

Opphav

av relikt (1 og flora

Tyding og bruk

plantearter innanfor eit avgrensa område som i dag finst som restar frå tidlegare tider

relikvie

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør relikt (1

Tyding og bruk

  1. leivning av ein helgen eller ein ting som (ein trur) har høyrt til ein helgen
  2. dyrebar ting

reliktfauna

substantiv hankjønn

Opphav

av relikt (1 og fauna

Tyding og bruk

dyrearter innanfor eit avgrensa område som i dag finst som restar frå tidlegare tider

reliktområde

substantiv inkjekjønn

Opphav

av relikt (1

Tyding og bruk

område der restar av noko eldre har overlevd
Døme
  • eit reliktområde for folkevisa