Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
12 treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

refsing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å refse eller bli refst;
mild form for straff i til dømes skule, fengsel og forsvar;
Artikkelside

straffedom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. dom (1, 1) som legg straff på nokon
  2. refsing, eller tukting for synd eller misgjerd
    Døme
    • Herrens straffedom
Artikkelside

straff

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

rådgjerd eller gjengjeld for brotsverk, misgjerd eller ulydnad;
refsing, tukting
Døme
  • mild straff;
  • få straff som fortent

Faste uttrykk

  • sone straffa si
    sitje i fengsel;
    bøte for ei misferd
Artikkelside

røffel

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

refsing, skrape (1
Døme
  • få ein røffel
Artikkelside

påkjenning

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt ákenning(r) ‘påminning, refsing’

Tyding og bruk

pårøyning, belasting, byrde
Døme
  • saka har vore ei stor påkjenning
Artikkelside

korreks

substantiv hankjønn

Opphav

av korreksjon

Tyding og bruk

Døme
  • få ein korreks
Artikkelside

påpakning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

skarp irettesetjing;
refsing, kjeft
Døme
  • få påpakning
Artikkelside

disiplinærstraff

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

straffliknande reaksjon eller refsing for brot på reglement;
Døme
  • få disiplinærstraff for dårleg oppførsel
Artikkelside

kuste

kusta

verb

Tyding og bruk

halde tukt på;
vere etter nokon med refsing
Døme
  • prøve å kuste klassa
Artikkelside

reprimande

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; av latin reprimere ‘undertrykkje’

Tyding og bruk

Døme
  • få ein reprimande
Artikkelside