Avansert søk

10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

refleksjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det at bølgjer, særleg lys og lyd, blir kasta tilbake
    Døme
    • det er mykje refleksjonar i glaset
  2. det å tenkje nøye gjennom noko;
    Døme
    • gjere seg mange refleksjonar;
    • innlegget innheld interessante refleksjonar over samtida

ureflektert

adjektiv

Tyding og bruk

prega av manglande refleksjon (2);
ikkje reflektert;
Døme
  • ha ei ureflektert haldning;
  • ureflekterte veljarar

bøying

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å bøye (3, 1) eller bli bøygd
    Døme
    • bøying og tøying;
    • bruke skrustikke og hammar til bøying
  2. i fysikk: det at lysstrålar bøyer av frå den rette linja når dei passerer kanten av ein ugjennomsynleg ting;
  3. i språkvitskap: måte som eit ord blir bøygd (3;
    system av dei formene eit ord kan få når det blir bøygd;
    Døme
    • øve på bøying av sterke verb

ettertanke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å tenkje seg godt om i ettertid;
Døme
  • ved nærmare ettertanke kom eg til at eg hadde gjort ein feil;
  • stykket manar til ettertanke

essayistisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller særmerkjer essay;
i form av essay
Døme
  • ein essayistisk refleksjon;
  • essayistisk dikting
  • brukt som adverb
    • utforske eit tema essayistisk

antirefleks

substantiv hankjønn

Opphav

av anti- og refleks

Tyding og bruk

tynn hinne på optiske linser for å minske synleg refleksjon (1) av lys
Døme
  • briller med antirefleks

grubleri

substantiv inkjekjønn

Uttale

grubˋleri eller  grubleriˊ

Tyding og bruk

  1. det å gruble;
    refleksjon, spekulasjon
    Døme
    • forsvinne i grubleri;
    • eg var langt inne i grubleria mine da ho banka på
  2. Døme
    • religiøse grubleri

antirefleksbehandle

antirefleksbehandla

verb

Tyding og bruk

leggje ei tynn hinne på optiske linser for å minske synleg refleksjon (1) av lys;
jamfør antirefleks

intuisjon

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomalderlatin intuitio ‘åskoding, syn’; av latin intuitus, av intueri ‘sjå på’

Tyding og bruk

endefram innsikt i noko;
forståing av ein samanheng utan hjelp av refleksjon eller røynsle
Døme
  • kunstnarleg intuisjon og skaparevne;
  • handle ut frå rein intuisjon;
  • han hadde ein makelaus intuisjon

reflektert

adjektiv

Tyding og bruk

som er prega av refleksjon (2);
som er gjennomtenkt
Døme
  • ein reflektert debatt;
  • han er ein reflektert ungdom;
  • ho har eit reflektert forhold til fortida