Avansert søk

3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

rasjonering

substantiv hokjønn

Opphav

av rasjonere

Tyding og bruk

  1. det å dele i rasjonar
    Døme
    • rasjoneringa under andre verdskrigen heldt fram heilt til 1951
  2. det å bruke mindre av noko (for å spare på det)

krig

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk krich ‘strev, strid’

Tyding og bruk

  1. stor konflikt med våpenkampar mellom to eller fleire statar eller folkegrupper
    Døme
    • føre krig;
    • falle i krigen;
    • det vart ein blodig krig;
    • under krigen var det rasjonering;
    • etter krigen byrja gjenreisinga
  2. hard strid utan at ein bruker våpenmakt;
    sterk usemje
    Døme
    • det var full krig mellom brørne
  3. sterk konkurranse;
    jamfør priskrig
  4. stor innsats mot noko uynskt;
    Døme
    • krig mot svolt og naud

Faste uttrykk

  • heilag krig
    krig som blir ført av religiøse grunnar
    • kalifen erklærte heilag krig mot dei vantru
  • kald krig
    spent og fiendtleg tilhøve mellom to eller fleire statar, men utan våpenbruk
  • krig på kniven
    skarp motsetnad;
    kamp utan skånsel

straumrasjonering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rasjonering av elektrisk straum