Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

ragg

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rǫgg

Tyding og bruk

lang, stri og bustete dyrepels;
langt, stridt og bustete hår
Døme
  • det på tide å klippe ragget ditt

ragge 2

ragga

verb

Opphav

kanskje av rage (2

Tyding og bruk

gå seint og tungt (som ein gamling)

ragge 3

ragga

verb

Opphav

frå svensk

Tyding og bruk

  1. køyre rundt i bil (som fritidssyssel);
    jamfør raggar;
    Døme
    • no raggar han rundt i ein gammal Porche
  2. (prøve å) finne ein mellombels seksuell partnar;
    sjekke opp
    Døme
    • han ville ragge damer på bensinstasjonen

Faste uttrykk

  • ragge opp
    (prøve å) finne nokon (til noko)
    • vi prøvde å ragge opp fleire frivillige

raggete

adjektiv

Tyding og bruk

som har langt, stridt og bustete hår;
jamfør ragg

geiteragg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ragg på geit

geiten

adjektiv

Tyding og bruk

  1. om ull: grov og stri som ragg

telemarksgeit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

geiterase av kvite, kollete dyr med langt ragg

røyte 1

substantiv hokjønn

Opphav

av røyte (3

Tyding og bruk

  1. (sjukdom eller nedbrytande krefter som valdar) rotning, hårlosning eller liknande
    Døme
    • røyte i hoven hos hest;
    • røyte i høyet
  2. losna hår
    Døme
    • ragg og røyte vart spunne saman
  3. tid med rått vêr;
    Døme
    • ei bløyte gjer lite, ei røyte er verre;
    • tømmeret låg ute i regn og røyte

raggelabb, ragglabb

substantiv hankjønn

Opphav

av ragg

Tyding og bruk

ragge 1

substantiv hankjønn

Opphav

av ragg

Tyding og bruk