Avansert søk

2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

røyne 2

røyna

verb

Opphav

norrønt reyna

Tyding og bruk

  1. måtte tole eller gjennomgå;
    få vite gjennom eiga oppleving;
    prøve, erfare, oppleve
    Døme
    • ho fekk røyne mykje;
    • han har fått røyne mykje motgang;
    • eg har røynt det sjølv
  2. sjå nærmare på;
    prøve, granske, undersøkje
    Døme
    • røyne isen

Faste uttrykk

  • når det røyner på
    når det gjeld;
    når det er alvor
    • ho er god å ha når det røyner på
  • røyne på
    ta på;
    tære på;
    leite på
    • det tunge arbeidet røyner på
  • røyne seg
    prøve kreftene sine
    • dei har fått røynt seg etter at dei vart foreldre

røyne 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. noko som røyner på;
    Døme
    • i verste røynet