publikum
substantiv inkjekjønn
Opphav
av latin publicus ‘offentleg’Tyding og bruk
- samling av personar som er til stades for å få med seg eit arrangement;
Døme
- publikum likte seg på konserten;
- bøkene hennar når ut til eit stort publikum
- som etterledd i ord som
- konsertpublikum
- premierepublikum