Avansert søk

663 treff

Nynorskordboka 663 oppslagsord

plante 2

planta

verb

Opphav

norrønt planta, gjennom lågtysk; frå latin plantare

Tyding og bruk

  1. setje ei plante med røtene i jord
    Døme
    • plante eit epletre;
    • dei plantar roser i bedet
  2. byggje opp eit område ved å setje ei stor mengd planter i jorda
    Døme
    • plante skog;
    • dei planta ein vinhage
  3. plassere noko fast og støtt
    Døme
    • plante neven i bordet;
    • han plantar begge beina i golvet;
    • Roald Amundsen planta det norske flagget på Sørpolen
  4. i løynd plassere noko eller nokon ein stad for å skade eller avsløre
    Døme
    • plante ein spion hos fienden;
    • det vart planta rykte om familien

Faste uttrykk

  • plante ut
    flytte planter frå veksthus eller vekstbenk til varig veksestad

plante 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av plante (2

Tyding og bruk

  1. levande organisme med rot, stengel eller stamme og blad;
    urt, busk eller tre
    Døme
    • skape trivsel for menneske, dyr og planter
  2. mindre plante (1, 1) med ikkje-trevoren stengel;
    urt;
    til skilnad frå tre (1, 1) og busk (1)
    Døme
    • sanke frø frå planter og tre
  3. ung vekst til å plante ut
  4. brukt skjemtande: avkom, pjokk, pode (1
    Døme
    • du er ei fin plante

hestehov 2, hestehóv 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

plante i korgplantefamilien med gul blomster og som får blad som liknar ein hestehov (1 etter blomstringa;
Tussilago farfara

yuccapalme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fleirårig, eviggrøn, palmeliknande plante brukt som stoveplante;
jamfør yucca

vårplante

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

plante som veks fram om våren
Døme
  • ei tidleg vårplante

wasabi

substantiv hankjønn

Uttale

vasa´bi

Opphav

frå japansk

Tyding og bruk

  1. japansk plante i krossblomfamilien;
    Eutrema japonicum
  2. sterk puré av røtene til wasabi (1)
    Døme
    • wasabi høyrer med til sushi

xerofytt

substantiv hankjønn

Opphav

av xero-og -fytt

Tyding og bruk

plante som lever på særleg tørr stad, til dømes i ørken

vårkål

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fleirårig plante i soleiefamilien med gule blad;
Ficaria verna

vår 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vár

Tyding og bruk

  1. tid der det blir lysare og varmare;
    årstid mellom vinter og sommar (som i Noreg femner om månadene mars, april og mai)
    Døme
    • våren kom seint i år;
    • neste vår skal vi gifte oss;
    • glede seg til våren;
    • lengte etter våren;
    • plante blomstrar om våren
  2. i overført tyding: gryande og blomstrande fase;
    Døme
    • møbelfabrikken kan få ein ny vår
  3. i astronomi: tid frå vårjamdøgn til sommarsolsnu
  4. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligg mellom 0°C og 10 °C

Faste uttrykk

  • både vinter og vår
    svært lang tid
  • i vår
    våren ein er inne i (eller som nyleg har vore)
    • ho skal konfirmere seg i vår

vindpollinert

adjektiv

Tyding og bruk

som blir pollinert ved at vinden blæs pollen frå éi plante til ei anna
Døme
  • eit vindpollinert treslag