Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
45 treff
Nynorskordboka
45
oppslagsord
pine
3
III
pina
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
plage, mishandle, torturere
Døme
pine dyr
;
angeren piner meg
presse, tvinge
Døme
pine maten i seg
Faste uttrykk
pine ut
arme ut (jorda)
Artikkelside
pine
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
pína
;
av
latin
poena
‘straff’
Tyding og bruk
liding, smerte, verk, plage
Døme
ei helvetes pine
;
gjere pina kort
som etterledd i ord som
hovudpine
tannpine
Faste uttrykk
død og pine
brukt for å uttrykkje at ein er overraska
død og pine for ei framføring!
Artikkelside
pine
2
II
Tyding og bruk
brukt forsterkande: svært, veldig
Døme
vere pine galen
Faste uttrykk
splitter pine
brukt forsterkande, særleg framfor ‘galen’: fullstendig, aldeles
du er splitter pine galen
Artikkelside
tyne
2
II
tyna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
týna
;
av
tjón
,
jamfør
tjon
(
1
I)
Tyding og bruk
gjere ende på
;
øydeleggje, utrydde
;
drepe
Døme
tyne ugraset
;
tyne alle tilløp til kritikk
;
bjørnen tynte sauene
fare ille med
;
pine, plage
;
mobbe
Døme
dei tynte skulebarna utan å bli stoppa
;
han gjekk lei av å tyne meg
drive til å yte mest mogleg
Døme
tyne bøndene
;
ho tynte seg sjølv
;
han tyner motoren
kaste bort, sløse
Døme
tyne bort pengane
Faste uttrykk
tyne ut
nytte heilt ut
;
presse ut
det maksimale ein kan tyne ut av dei tilsette
gjere utarma
;
pine ut
tyne ut distrikta
Artikkelside
sår
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sárr
Tyding og bruk
som kjenner vondt, som verkjer
;
svidande,
øm
Døme
ha sår hud, hals
;
såre hender
;
raude og såre auge
;
vere sår for brystet
;
det er sårt når du tek på kulen
;
vere sår i, på foten
–
vere øm, verkje
som syner pine, hugverk
Døme
høyre sår gråt
;
såre hikst
hard
,
tung
ein sår saknad
som toler lite
;
nærtakande
,
utolig
ha lett for å bli sår
som
adverb
:
gråte, smile, sukke sårt
som
adverb
, om behov, lengt:
trenge sårt til noko
;
vente sårt på noko(n)
Artikkelside
sår
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sár
;
av
sår
(
2
II)
Tyding og bruk
skade på hud
eller
slimhinne
Døme
brannsår
;
gnagsår
;
magesår
;
skotsår
;
skrubbsår
;
binde om, forbinde eit sår
skade på overflata av noko
Døme
ei furu med svære sår i borken
;
sår i lakken
sjeleleg pine
;
hugverk
Døme
rive opp gamle sår
;
strø salt i opne sår
;
få noko som plaster på såret
–
sjå
plaster
(2)
Artikkelside
sjenere
sjenera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
, av
gêne
, ‘pine’
Tyding og bruk
vere til bry
;
plage
Døme
nybygga sjenerer naboane
;
røyken skjenerte henne ikkje
brukt som adjektiv:
ein sjenerande vind øydela hopprennet
Faste uttrykk
sjenere seg
vere eller kjenne seg brydd
ikkje sjenere seg for noko
Artikkelside
plage
2
II
plaga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
plága
,
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
Tyding og bruk
pine
(
3
III
, 1)
,
sjenere
Døme
varmen plagar meg
;
ho var plaga av vonde draumar
Faste uttrykk
plage livet av nokon
vere til stor sjenanse for nokon
han plagar livet av henne med historiene sine
Artikkelside
kvele
kvela
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kvelja
‘pine, plage’
Tyding og bruk
drepe ved å stogge lufttilførsla til lungene
;
kjøve
(1)
Døme
kvele offeret sitt
;
kvele nokon med strupetak
;
bli kvelt av røyk
sløkkje eller hindre frå å vekse ved å stanse lufttilførsel
Døme
kvele elden med eit teppe
;
lavaen kveler vegetasjonen
i overført tyding: dempe, undertrykkje kjensle eller andletsuttrykk
Døme
kvele ein geisp
;
ho kveler gråten sin
i overført tyding: halde nokon nede
;
hindre nokon i å utfalde seg
Døme
statsgjeld kveler vekst og utvikling
Faste uttrykk
kvele i fødselen
hindre frå først av
kvele ein freistnad i fødselen
;
kvart forsøk på å avsløre løyndomen blir kvelt i fødselen
kvele motoren
gje motoren for lite luft i høve til drivstoffgassen slik at han stansar
Artikkelside
kross
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kross
,
gjennom
gammalengelsk
eller gammalirsk
;
frå latin
crux
Tyding og bruk
i Romarriket: vanærande straffereiskap, brukt til dødsstraff, laga av ein loddrett stolpe med laust tverrtre til å hengje brotsmenn på
;
kors
(1)
Døme
Jesus hang på
krossen
symbol for Kristus og kristendomen
;
kors
(2)
Døme
stride for
krossen
;
finne fred ved
krossen
i
overført tyding
: tung lagnad, bør
;
pine
(
1
I)
,
plage
(
1
I)
;
(stor) sorg, liding
;
kors
(3)
Døme
ha ein
kross
å bere
stor vanske, uløyseleg problem
;
kors
(4)
som etterledd i ord som
tankekross
figur
eller
ting på skap som ein
kross
(1)
, ofte nytta som symbol
;
kors
(5)
Døme
krossen
i flagget
;
bere ein
kross
rundt halsen
;
setje
kross
på ei grav
som etterledd i ord som
andreaskross
hakekross
dekorasjon
(4)
som etterledd i ord som
storkross
sentrum på ein liten stad
;
vegeskil
Døme
dei bur nede i
krossen
Faste uttrykk
i kross og krok
i ulike leier, til ulike kantar
ikkje leggje to pinnar i kross
la vere å hjelpe til, ikkje lyfte ein finger
kross på halsen!
æresord!
krype til krossen
audmykje seg
ved å krype til krusifikset og gjere bot
;
angre seg
søkje hjelp som ein før har avvist
leggje i kross
plassere tvers over einannan
;
krysse
(
1
I
, 2)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100