Avansert søk

5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

pengebruk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

det å bruke pengar
Døme
  • ha stor pengebruk

koste 1

kosta

verb

Opphav

norrønt kosta, gjennom lågtysk; frå latin constare

Tyding og bruk

  1. stå i ein viss pris;
    kome på
    Døme
    • jakka kosta 900 kr
  2. føre med seg utgifter, kostnad
    Døme
    • bilen kostar mange tusen for året
  3. føre med seg
    Døme
    • det vil koste kamp;
    • det vil koste meg jobben
  4. bruke pengar på
    Døme
    • koste på seg eit nytt klesplagg
  5. skaffe pengar til;
    Døme
    • koste reisa;
    • koste dottera på skule

Faste uttrykk

  • det kostar å vere kar
    det er dyrt å flotte seg
  • koste flesk
    koste mykje;
    vere dyr
  • koste kva det koste vil
    gjennomføre utan å vurdere pengebruk
    • vegen skal byggjast koste kva det koste vil

koste kva det koste vil

Tyding og bruk

gjennomføre utan å vurdere pengebruk;
Sjå: koste
Døme
  • vegen skal byggjast koste kva det koste vil

påkostnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

utlegg, pengebruk til noko

pengeforbruk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å bruke pengar;