Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

påkalling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å påkalle

Døme

med bøn og påkalling

bøn, bønn

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bón, bǿn; samanheng med gresk phone ‘røyst’

Tyding og bruk

det å be (1, 1) om noko;
sterk oppmoding
Døme
- bere fram ei bøn;
- ei bøn om hjelp;
- det er inga bøn, ein må stå opp når vekkjarklokka ringjer
påkalling av ei guddomleg makt anten ved hjelp av faste formular eller eigne ord
Døme
- sende ei stille bøn til Gud;
- bøn og meditasjon;
- falde hendene og be ei bøn om kvelden før ein sovnar
trollformular, banning
Døme
- sverje ei stygg bøn

Faste uttrykk

Herrens bøn
bøn som Jesus, etter Det nye testamentet, lærte læresveinane å be;
Fadervår