Avansert søk

5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

overmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt yfirmaðr

Tyding og bruk

person som er betre enn eller som går framom ein annan på den eine eller andre måten
Døme
  • han var overmannen min i alt

overmanne

overmanna

verb

Tyding og bruk

vinne over nokon som gjer motstand;
rå med;
overvinne
Døme
  • politiet overmanna tjuvane;
  • bli overmanna av latskap

undermann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som er underlegen i rang, makt eller liknande;
til skilnad frå overmann

overkvinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvinne som er betre enn eller som går framom ein annan person;
jamfør overmann

nemesis

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘guddomeleg hemn’

Tyding og bruk

  1. rettvis straff, særleg for overmot;
    rettvis hemn frå lagnaden
    Døme
    • det går ein nemesis gjennom livet
  2. Døme
    • Sverige har vore Noregs nemesis i fleire turneringar