Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
4 treff
Nynorskordboka
4
oppslagsord
overlegen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
, opphavleg ‘som ligg oppe på motstandaren i ein brytekamp’
Tyding og bruk
meir dugande, betre
;
i særklasse
;
suveren
(
2
II)
Døme
ho var heilt overlegen i alt
klar
(
1
I
, 7)
Døme
ein overlegen siger
brukt som adverb:
vinne overlegent
som har store tankar om seg sjølv
;
hoven, innbilsk, sjølvgod
Døme
ein overlegen fyr
Artikkelside
rasisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
;
av
rase
(
1
I)
Tyding og bruk
diskriminering av eller fiendtleg haldning til menneske på grunn av deira hudfarge, etnisitet, religion eller kultur
menneskesyn, politikk
eller
ideologi som byggjer på ei oppfatning om at visse folkegrupper er overlegne
;
jamfør
rase
(
1
I
, 2)
Artikkelside
raseideologi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ideologi basert på utdaterte teoriar om
rase
(
1
I
, 2)
, som hevdar at visse folkeslag er fysisk og åndeleg overlegne
Døme
nazistisk raseideologi
Artikkelside
mannssjåvinisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
engelsk
male chauvinism
Tyding og bruk
innstilling hos menn som går ut på at dei er overlegne i høve til kvinner
Artikkelside