Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
49 treff
Nynorskordboka
49
oppslagsord
overflatisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
lite grundig
Døme
ha ein overflatisk kjennskap til eit emne
som gjeld overflata
Døme
overflatiske skadar
Artikkelside
såpeglatt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
særs
glatt
(2)
Døme
asfalten var såpeglatt i regnvêret
;
fleire skadde seg på det såpeglatte føret
i
overført tyding
: profesjonell, men upersonleg
;
overflatisk
(1)
,
preglaus
;
jamfør
glatt
(5)
Døme
såpeglatt popmusikk
;
ein såpeglatt utsjånad
Artikkelside
lettvinn
,
lettvint
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
vinna
‘arbeide’
Tyding og bruk
som ikkje krev mykje arbeid
eller
bry
;
lett å bruke
;
makeleg
(2)
Døme
eit lettvint hus
;
ta ein
lettvinn
utveg
enkel, overflatisk
Døme
lettvinne
argument
hendig
(
1
I
, 1)
,
rask
(
2
II
, 1)
Døme
ei
lettvinn
jente
Faste uttrykk
ta det lettvint
gjere det enkelt
vi tek det lettvint med middagen i dag
Artikkelside
ytre
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ýtri
;
jamfør
ytst
Tyding og bruk
som er eller ligg lengst ute
Døme
rive av det ytre bordlaget
;
i dei ytre byområda
;
det ytre verdsromet
som ligg nærmare havet eller kysten
Døme
dei ytre delane av Vestlandet
;
i ytre strøk av Lofoten
om angrepsspelar i fotball: som står lengst til høgre eller venstre side av bana
Døme
spele ytre venstre
som gjeld overflate eller utsjånad
;
utvendig
,
overflatisk
Døme
eit ytre sår
;
ytre former
;
mange legg lite vekt på slike ytre ting
;
på det ytre planet
som kjem eller verkar utanfrå
Døme
ytre påverknad
;
ei ytre årsak
;
ytre krefter
;
ytre fiendar
som er lengst ute til høgre eller venstre i politikken
Døme
vere på ytre høgre fløy
Faste uttrykk
i det ytre
å sjå til
;
tilsynelatande
i det ytre ein hyggjeleg mann
Artikkelside
nikk
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
nikke
Tyding og bruk
det å
nikke
(1)
Døme
gje nokon eit lite nikk
Faste uttrykk
vere på nikk med
kjenne nokon reint overflatisk så ein berre helsar med det same ein går forbi
Artikkelside
lukte
lukta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
lukta
;
av
lukt
(
1
I)
Tyding og bruk
(ha evne til å) kjenne lukt
Døme
lukte på blomstrane
;
eg kan lukte gassen frå propanbrennaren
sende ut
;
gje frå seg lukt
;
ange
(
2
II)
Døme
eplet luktar godt
;
det luktar stramt her
;
det lukta steikt lauk i heile huset
Faste uttrykk
lukte lunta
ane uråd
;
få mistanke
lukte på
halde på med noko overflatisk
;
halde på med noko i kort tid
eg har lukta litt på læraryrket
lukte seg til
gjette seg til noko
eg kunne lukte meg til at dei hadde planar om å stikke av
pengar luktar ikkje
pengar røper ikkje korleis ein har fått tak i dei
Artikkelside
lodde
3
III
lodda
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
loden
Tyding og bruk
måle djupn i sjø
eller
vatn med
loddline
(
1
I)
eller annan djupnemålar
Døme
lodde havdjupna
søkje etter fisk med
lodd
(
1
I
, 2)
eller
ekkolodd
Døme
dei lodda etter sild
i
overført tyding
: danne seg eit inntrykk av noko ein ikkje kan observere direkte
Døme
lodde stemninga
;
bruke folkerøystingar for å lodde folkeviljen
bruke
loddline
(
1
I)
,
laser
eller anna for å syte for at noko blir loddrett
Døme
lodde ein mur
binde saman to metallstykke med flytande metall
Døme
lodde fast hanken til gryta
;
lodde ein kjel
Faste uttrykk
lodde djupna
forstå noko til botns
lodde djupna i den åndelege erfaringa
lodde djupt
gå i djupna
;
ikkje vere overflatisk
boka kunne ha lodda djupare
Artikkelside
lett
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
léttr
Tyding og bruk
som har etter måten lita vekt
;
motsett
tung
(1)
Døme
ei lett bør
;
han er blitt fleire kilo lettare det siste året
;
vere kledd i lette sommarklede
makeleg
(2)
;
enkel
;
motsett
vanskeleg
Døme
eit lett arbeid
;
vere eit lett bytte for nokon
;
det er det lett for deg å seie!
dei er lette å lure
svak, mild
;
liten
Døme
dei fekk ei lett straff
;
det var lett regn under turen
;
eg åt berre eit lett måltid før eg la meg
;
dei fekk berre lett feber og litt hoste
brukt som adverb: til ein viss grad, litt
Døme
kjøtet skal brunast lett
;
elevane var lettare forvirra etter forklaringa
;
han vart berre lettare skadd
sorglaus
,
glad
(
2
II
, 1)
Døme
ha eit lyst og lett sinn
utan å anstrengje seg
;
naturleg
(5)
Døme
gå med lette steg
brukt som adverb:
samtala glei lett
om mat og drikke: som inneheld relativt lite kaloriar samanlikna med originalen
brukt som
adverb
: utan særleg grunn
eller
påverknad
Døme
ho blir lett sint
Faste uttrykk
bli vegen og funnen for lett
bli vurdert og avvist
ha lett for det
ha gode evner
;
vere oppvakt
lett bris
svak vind med styrke frå 3,4 til 5,4 meter per sekund
lett musikk
musikk som ikkje er krevjande
;
underhaldningsmusikk
lett om hjartet
glad til sinns, utan uro i seg
lett på foten
stø og rask i gonga
;
snarføtt
lett på handa
som gjer noko varleg og nøye
lett på tå
med lette steg
lett som ei fjør
med veldig låg vekt
lettare sagt enn gjort
vanskelegare å gjere enn det ser ut til
ta lett på
handsame eller vurdere overflatisk
ho tok litt lett på arbeidsoppgåvene
Artikkelside
leike
2
II
leika
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leika
Tyding og bruk
halde på med leik eller leikar
;
more seg
Døme
leike seg
;
leike med dokker
;
leike blindebukk
;
leike sisten
;
leike gøymsle
låst som ein er
eller
gjer noko
Døme
leike politi og røvar
;
leike mor, far og barn
vere overflatisk oppteken med
Døme
leike med andre sine kjensler
;
leike med tanken på ein amerikatur
røre seg lett og raskt
Døme
det leikte eit smil på leppene hennar
spele på eit instrument
Døme
leike på fela
om visse dyr: vere i paringsspel
;
gyte
(
2
II
, 2)
;
jamfør
leik
(5)
Faste uttrykk
leikande lett
som ein leik
;
utan problem
arbeidet går leikande lett
leike med elden
å oppføre seg slik at det kan bli farleg eller få uheldige konsekvensar
dei visste at dei leikte med elden
like barn leiker best
folk som liknar kvarandre, går best saman
Artikkelside
kursorisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
cursor
‘løpar’
Tyding og bruk
rask og overflatisk
Døme
ho gjorde eit kursorisk søk etter informasjon
brukt som adverb
han las kursorisk gjennom saka
Faste uttrykk
kursorisk pensum
pensum
som ein berre treng å lære overflatisk
;
til skilnad frå
statarisk pensum
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100