Avansert søk

63 treff

Nynorskordboka 63 oppslagsord

orkester

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk , opphavleg ‘danseplass for koret mellom scena og tilskodarane’

Tyding og bruk

  1. større gruppe av musikarar som spelar saman
    Døme
    • ein konsert for kor og orkester

musikkorps, musikk-korps

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

(uniformert) orkester med blåse- og slaginstrument;

korps

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin corpus ‘kropp’, opphavleg ‘heilskap’; jamfør korpus (2

Tyding og bruk

  1. militær avdeling med særskild oppgåve
  2. gruppe personar med felles arbeidsoppgåver
  3. (uniformert) orkester med blåse- og slaginstrument;
    Døme
    • ho spelar kornett i korpset

symfonisk

adjektiv

Tyding og bruk

som er særmerkt for eller minner om ein symfoni

Faste uttrykk

  • symfonisk dikt
    verk for orkester i éin sats som skal skildre hendingar, situasjonar, stemningar eller liknande

slagverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verk (2

Tyding og bruk

  1. samnemning på slaginstrumenta i eit orkester
    Døme
    • spele slagverk;
    • trommer, triangel og klokkespel er slagverk
  2. del av urverket i ei klokke som gjer at ho slår (2 for å markere timane

Faste uttrykk

  • melodisk slagverk
    slagverk som er stemt og kan spele ulike tonehøgder, til dømes klokkespel, marimba og paukar

skuffe 1

substantiv hokjønn

skuff

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk schuf

Tyding og bruk

open kasse til å skuve ut og inn i bord, kommodar, diskar eller liknande
Døme
  • dra ut ei skuffe i kjøkenbenken

Faste uttrykk

  • av første skuffe
    som utmerkjer seg
    • eit orkester av første skuffe
  • av verste skuffe
    av verste sort;
    heilt elendig
    • eit samansurium av verste skuffe
  • ikkje den skarpaste kniven i skuffa
    ikkje blant dei klokaste;
    mindre intelligent

musikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk musike (tekhne) ‘(kunsten til) musene’; jamfør muse (1

Tyding og bruk

  1. kunstart med tonar i ein estetisk heilskap av rytme, melodi og harmoni;
    Døme
    • song og musikk;
    • klassisk musikk;
    • norsk musikk;
    • studere musikk;
    • høyre på musikk;
    • setje musikk til eit dikt;
    • Bartóks musikk
  2. særleg i bunden form eintal: orkester (1), korps (3)
    Døme
    • der kjem musikken;
    • musikken spela opp

Faste uttrykk

  • absolutt musikk
    musikk som ikkje byggjer på noko anna enn musikalske verkemiddel;
    motsett programmusikk
  • for/med full musikk
    av alle krefter
    • studentane las for full musikk;
    • verksemda går med full musikk
  • levande musikk
    musikk som blir spela direkte, og som ikkje er opptak
  • musikk i øyra
    noko ein blir glad for å høyre
    • desse lovnadene lyder som musikk i øyra
  • musikk på boks
    innspela musikk;
    til skilnad frå levande musikk
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekning
      • han og ho møtest, og søt musikk oppstår
    • noko som vekkjer glede
      • tankar om økonomisk rettferd læt som søt musikk

messing

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mersing, messing

Tyding og bruk

  1. legering av kopar og sink
    Døme
    • dørbeslag av messing
  2. samnemning for blåseinstrument av metall i eit orkester

Faste uttrykk

  • blanke messingen
    nakne huda (på folk)

gongong

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, frå malayisk; opphavleg lydord

Tyding og bruk

slaginstrument av ei metallplate og ei klubbe som blir brukt i orkester og til å gje signal med
Døme
  • pauker, trommesett og gongong

Faste uttrykk

  • redda av gongongen
    • i boksing: unngå å tape av di runden er slutt
      • boksaren vart redda av gongongen
    • i overført tyding: kome ut av ein uønskt situasjon i siste liten, ofte grunna ytre omstende
      • timen var slutt, og ein stressa lærar var redda av gongongen

filharmonisk

adjektiv

Tyding og bruk

som dyrkar (klassisk) musikk for kor og orkester
Døme
  • filharmonisk selskap

Faste uttrykk