Avansert søk

15 treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

organisere

organisera

verb

Opphav

frå fransk , av organe ‘organ’

Tyding og bruk

  1. byggje opp eller innrette på ein høveleg måte;
    leggje til rette for;
    setje i system;
    ordne
    Døme
    • gruppa organiserer bergingsarbeidet;
    • dei organiserte ein stor konsert;
    • motstandsrørsla er godt organisert
  2. gjere til eller bli medlem av ein organisasjon, til dømes ei fagforeining;
    gå saman for å fremje felles interesser
    Døme
    • dei fleste er organiserte i LO;
    • arbeidarane hadde organisert seg

servicemedarbeidar, sørvismedarbeidar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som jobbar med å yte hjelp og tenester til kundar og andre
Døme
  • fagforeininga organiserer resepsjonistar, sekretærar og andre servicemedarbeidarar

lagleiar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har det administrative ansvaret for eit idrettslag, organiserer det praktiske, utanomsportslege og liknande for laget

tippeselskap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

selskap som organiserer tippekonkurransar med pengeinnsats og utdeling av premiar

skipsagent

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som fungerer som mellomledd mellom eit skip eller eit reiarlag og gjeldande hamn
Døme
  • skipsagenter organiserer alle praktiske behov når eit skip kjem til ei hamn

skipar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skipari; av skipe (2

Tyding og bruk

person, lag, institusjon og liknande som står føre eller organiserer noko;
Døme
  • dei er skiparane av festivalen

seminlag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

avlslag som organiserer inseminasjon

losstell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

statsinstitusjon som organiserer losing av fartøy i norske farvatn

operatør

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør operere

Tyding og bruk

  1. lege som opererer;
  2. person som bruker, passar eller steller med eit apparat eller ein maskin
  3. person eller føretak som set i gang eller organiserer noko;
    jamfør turoperatør
    Døme
    • operatørane på oljefelta

hallik

substantiv hankjønn

Opphav

av svensk hallick; jamfør halunk

Tyding og bruk

person som lever av og ofte organiserer at nokon andre prostituerer seg