Avansert søk

14 treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

opprykk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å rykkje opp til høgare lønssteg eller stilling
    Døme
    • få første opprykket etter to år
  2. i idrett: oppflytting til ein høgare divisjon;

forbi

preposisjon

Opphav

frå lågtysk ‘framfor og attmed’; av for- (1

Tyding og bruk

  1. fram ved sida av og lenger fram enn
    Døme
    • køyre forbi nokon
    • brukt som adverb
      • sleppe nokon forbi
  2. brukt som adverb: over, omme
    Døme
    • den tida er forbi

Faste uttrykk

  • gjere det forbi
    gjere slutt på eit kjærleiksforhold
    • eg gjorde det forbi mellom oss
  • gå forbi
    passere i rekkjefølgje, tilsetjing, opprykk eller liknande;
    jamfør forbigått
  • gå hus forbi
    ikkje bli lagd merke til, ikkje bli oppfatta
    • humoristiske poeng går publikum hus forbi;
    • mykje av det som vart sagt, gjekk hus forbi
  • ikkje til å kome forbi
    ikkje til å unngå
  • snakke forbi kvarandre
    ikkje forstå kvarandre fordi dei snakkar frå ulike utgangspunkt

gå forbi

Tyding og bruk

passere i rekkjefølgje, tilsetjing, opprykk eller liknande;
jamfør forbigått;
Sjå: forbi

lønstrinn, lønnstrinn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kvart av dei trinna eit lønsregulativ er delt inn i;
Døme
  • stillingane er plasserte i lønstrinn 55–71;
  • eit opprykk på fire lønstrinn

opprykking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å rykkje opp;
jamfør opprykk
Døme
  • praktisk erfaring som kvalifisering for opprykking

intern

adjektiv

Opphav

av latin internus ‘indre’

Tyding og bruk

innanfor ei bedrift, ein organisasjon eller liknande;
motsett ekstern
Døme
  • eit internt problem;
  • tilskot til intern opplæring i verksemdene;
  • tilsetjinga skulle gå føre seg ved internt opprykk
  • brukt som adverb
    • drøfte noko internt i kommunen

adjunkt

substantiv hankjønn

Uttale

adjunˊkt

Opphav

av latin adjunctus, perfektum partisipp av adjungere ‘knyte til’

Tyding og bruk

lærar med praktisk-pedagogisk utdanning saman med lågare grads utdanning frå universitet eller høgskule
Døme
  • adjunkt med opprykk

lønsopprykk, lønnsopprykk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

opprykk til eit høgare lønssteg

opprykksregel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

regel for korleis opprykk til høgare løn eller stilling skal gå føre seg

avansement

substantiv inkjekjønn

Uttale

avansemanˊg

Opphav

frå fransk; jamfør avansere

Tyding og bruk

  1. opprykk til høgare stilling eller grad;
    Døme
    • sjansane til avansement i jobben er gode
  2. i idrett: det å gå vidare, til dømes i ei turnering
    Døme
    • dei jubla over avansement til sluttspelet