Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

opportunisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(politisk) handlemåte som tek meir omsyn til krav og føremoner i augeblinken enn til ideelle grunnsetningar;

prinsipplaus tilpassing

Døme

opportunisme og egoisme følgjest ofte

opportunistisk

adjektiv

Tyding og bruk

som vitnar om opportunisme;

prinsipplaus, upåliteleg