Avansert søk

15 treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

opplag

substantiv inkjekjønn

Opphav

i tydinga ‘talet på eksemplara til ei avis’ av tysk Auflage; opphavleg ‘opplegging’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sikre seg eit bra opplag av billig kaffi
  2. talet på eksemplar som ei avis, eit blad eller ei bok blir prenta i på éin gong
    Døme
    • avisa har eit opplag på 10 000
  3. det å vere ute av fart (3)
    Døme
    • skipet gjekk i opplag;
    • skipet ligg i opplag

tankar 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; av tank

Tyding og bruk

Døme
  • tankarane låg i opplag

millionopplag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

forråd, lager eller tal på trykte eksemplar som er større enn ein million;
stort opplag;
jamfør million- (2)
Døme
  • avisa kjem i millionopplag

punktum

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av pungere ‘stikke’

Tyding og bruk

  1. skiljeteikn (.) som markerer slutten på ei setning
  2. teikn for forkorting, til dømes i ‘ca.’ for ‘cirka’
  3. skiljeteikn ved tidsuttrykk
    Døme
    • han fekk tida 1.57.05;
    • kl. 11.05
  4. teikn som markerer rekkjetal
    Døme
    • 3. opplag;
    • Harald 5.
  5. i jus: avsnitt mellom to punktumteikn i ein tekst
    Døme
    • § 2 andre ledd tredje punktum

Faste uttrykk

  • setje punktum for
    slutte av
    • dei set punktum for debatten

vinteropplag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å liggje i opplag (3) om vinteren
Døme
  • småbåtar i vinteropplag

syttande

adjektiv

Opphav

norrønt sjaut(j)ándi

Tyding og bruk

som er nummer i 17 i rekkjefølgje;
rekkjetal til 17
Døme
  • trykkjast i sitt syttande opplag;
  • 17. mai

holk 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. utrangert skip som til dømes ligg i opplag
  2. skrøpeleg gammalt fartøy
    Døme
    • ein rusten holk

edisjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin edere ‘gje ut’

Tyding og bruk

utgåve, opplag av ei bok

opplagsstad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stad der gods ligg i opplag (1)

forråd

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt forráð ‘rådvelde’; av for- (1 og råd (1

Tyding og bruk

samla mengd;
Døme
  • ha stort forråd av kunnskapar;
  • eit nytt forråd av ord