Avansert søk

12 treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

oppfylle

oppfylla

verb

Tyding og bruk

sørgje for at ei handling eller eit tilhøve svarer til krav eller ynske som er sette fram;
stette, tilfredsstille;
gå med på
Døme
  • søkjaren oppfyller alle krava;
  • oppfylle eit ynske;
  • dei oppfylte alle lovnadene

tvangsmulkt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

løpande mulkt eller bot ein må betale om ein ikkje retter seg etter ein dom eller oppfyller ein kontrakt

kinderegg

substantiv inkjekjønn

Opphav

første leddet tysk Kinder ‘barn’ (fleirtal), brukt i namnet på det italienske sjokoladeproduktet Kinder Sorpresa

Tyding og bruk

  1. eggforma søtsak av sjokolade (med ei overrasking inni)
    Døme
    • kose seg med kinderegg og seigmenn
  2. tiltak eller løysing som har fleire positive konsekvensar på éin gong
    Døme
    • satsing på bioenergi er eit kinderegg som oppfyller tre gode formål

sjølvskuldkausjon, sjølvskyldkausjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kausjon (1) som forpliktar kausjonisten til å betale straks låntakaren ikkje oppfyller låneavtala

prøve 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå mellomalderlatin proba, av latin probare ‘granske, ransake’; jamfør norrønt próf

Tyding og bruk

  1. test av eigenskapar, dugleik eller liknande
    Døme
    • klassa skal ha prøve i engelsk
  2. innøving eller forsøksvis framføring av eit teaterstykke, ein konsert eller liknande
    Døme
    • halde prøver på eit Ibsen-stykke
  3. noko som er teke ut av ei større mengd, og som skal granskast eller nyttast som døme
    Døme
    • ta prøver av drikkevatnet;
    • gje ei prøve på styrken sin

Faste uttrykk

  • det får stå si prøve
    det får gå som det vil;
    det får våge seg
    • løna er lågare i den nye jobben, men det får stå si prøve
  • på prøve
    mellombels for å finne ut om nokon oppfyller krava
    • han er tilsett i butikken på prøve;
    • ho er sett fri på prøve
  • setje prøve på svaret
    kontrollere om eit reknestykke er rett
  • setje på prøve
    utsetje for (stor) påkjenning
  • stå si prøve
    greie påkjenningane
    • ein soldat må kunne stå si prøve og gjere det han vert pålagd

på prøve

Tyding og bruk

mellombels for å finne ut om nokon oppfyller krava;
Sjå: prøve
Døme
  • han er tilsett i butikken på prøve;
  • ho er sett fri på prøve

formkrav

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

krav til at noko må ha ei bestemd form
Døme
  • oppseiinga oppfyller alle formkrava, men er dårleg grunngjeven

rettmessig

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. som er i samsvar med lova;
    lovleg, legitim
    Døme
    • rettmessig eigar;
    • den rettmessige arvingen til krona
  2. som oppfyller eit naturleg krav til rettvise;
    rettkomen
    Døme
    • rettmessig fordeling av verdiar

jubelår

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom latin annus jubilaeus ‘jubelår’ og gresk iobelaios; frå hebraisk jobel ‘basun’, (av di det jødiske jubelåret vart innleidd med basunblåsing)

Tyding og bruk

  1. jødisk festår som blir halde kvart 50. år
  2. festår i den romersk-katolske kyrkja (som blir halde kvart 25. år) da kyrkja tilbyr avlat til dei som oppfyller visse vilkår
  3. år med sterk framgang, stort utbyte eller liknande
    Døme
    • 2007 vart eit jubelår for sal av økologiske matvarer
  4. tid for sjeldan hending
    Døme
    • slikt hender berre kvart jubelår

rettferdig

adjektiv

Opphav

norrønt réttferðugr; etter lågtysk ‘som fyller rettskrava’

Tyding og bruk

  1. i samsvar med lov eller moral;
    som held strengt på det som er rett;
    rettvis
    Døme
    • ei rettferdig avgjerd;
    • ein rettferdig dommar;
    • rettferdig konkurranse
  2. som blir sett på som korrekt eller fortent;
    rettkomen, rimeleg
    Døme
    • rettferdig fordeling av goda;
    • rettferdig harme
  3. i religiøst mål: som oppfyller Guds bodord;
    Døme
    • det finst ikkje éin som er rettferdig