Avansert søk

Nynorskordboka 13 oppslagsord

onn

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ǫnn

Tyding og bruk

omfattande, årvisst utearbeid på ein gard;
vinne (1
Døme
- drive på med onna
- - høyonn
  - skurdonn
  - våronn
periode da ein driv onnearbeid
Døme
- det er midt i onna
hast, skunding;
annsemd
Døme
- eg har slik onn på meg
arbeidsvilje, trott
Døme
- det er ikkje noka onn med dei

onne

onna

verb

Tyding og bruk

drive med onn (1)
Døme
- dei var der og onna
drive på, skunde på

vinne 2

vinna

verb

Opphav

Tyding og bruk

arbeide med onn (1);

onne (1), vinne (, 6)

vinne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vinna ‘arbeid’

Tyding og bruk

Døme

det vart lange dagar i vinna

slåttonn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

arbeid med å slå gras og få høyet i hus;
jamfør onn (1)
Døme
- drive med slåttonna
tid da slåttonna går føre seg
Døme
- tida mellom våronn og slåttonn

ann

adjektiv

Opphav

norrønt annr; truleg samanheng med onn

Tyding og bruk

verksam (1), annsam (1);

Døme

ha det ant om;
ha det ant med med noko

onnearbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

omfattande, årvisst utearbeid på ein gard;

Døme

det var onnearbeid på garden vår, sommar og haust

trøyt

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

ende (1, slutt (1
Døme
- på trøyten
(lang) økt;
onn;
strev, annsemd

haustonn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

arbeid med innhausting;

onn (1) om hausten;

jamfør våronn

høyonn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

onn da ein får høyet i hus;

Side 1 av 2

Resultat per side: