Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

normere

normera

verb

Tyding og bruk

  1. fastsetje eller gjelde som norm;
    jamfør normalisere
    Døme
    • studiet er normert til tre år
  2. få til å samsvare med ei norm;
    Døme
    • normere skrivemåten av eit ord

Faste uttrykk

  • normerte prøver
    standardiserte prøver i skulen med landsnormer og detaljerte fasitar

normering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å normere

normerte prøver

Tyding og bruk

standardiserte prøver i skulen med landsnormer og detaljerte fasitar;
Sjå: normere

unormert

adjektiv

Tyding og bruk

(om ord eller ordform) som ligg utanfor ei rettskrivingsnorm;
jamfør normere

standardisere

standardisera

verb

Tyding og bruk

  1. fastsetje, gjennomføre standard eller normaltype;
    gjere einslaga
    Døme
    • gå inn for å standardisere storleiksnemningane på klede
    • i perfektum partisipp:
      • standardiserte element til ferdighus;
      • standardiserte prøver i skulennormerte prøver
  2. i språkvitskap: gje (formelle) reglar for korleis ein skal skrive og/eller uttale eit språk eller ein dialekt;

normalisere

normalisera

verb

Tyding og bruk

gjere normal, få til å samsvare med ei norm, gjere einsarta, standardisere;
jamfør normere
Døme
  • normalisere skrivemåten av stadnamn;
  • normalisere talemålet sitt;
  • normalisere forholdet til eit anna land