Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 52 oppslagsord

nebb

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

same opphav som norrønt nef ‘nase, nebb’

Tyding og bruk

  1. spiss, hornkledd del av kjevepartiet hos fuglar og somme andre dyr
    Døme
    • staren hadde ein makk i nebbet
  2. brukt skjemtande om munn eller nase (1
  3. ting som har form som eit nebb (1);
    jamfør sausenebb

Faste uttrykk

  • bleik om nebbet
    om andletsutrykk: redd og rådvill
  • henge med nebbet
    vere motlaus
  • kvar fugl syng med sitt nebb
    • alle syng på sin måte, så godt dei kan
    • alle gjør ting på sin måte
  • med nebb og klør
    med alle middel ein har
    • kjempe med nebb og klør i forsvar
  • opp med nebbet!
    friskt mot!

nebbe 2

nebba

verb

Opphav

opphavleg ‘plukke med nebbet’

Tyding og bruk

plukke, pynte, rette på

kvar fugl syng med sitt nebb

Tyding og bruk

Sjå: nebb
  1. alle syng på sin måte, så godt dei kan
  2. alle gjør ting på sin måte

bleik om nebbet

Tyding og bruk

om andletsutrykk: redd og rådvill;
Sjå: bleik, nebb

opp med nebbet!

Tyding og bruk

friskt mot!
Sjå: nebb

henge med nebbet

Tyding og bruk

vere motlaus;
Sjå: nebb

med nebb og klør

Tyding og bruk

med alle middel ein har;
Sjå: klo, nebb
Døme
  • kjempe med nebb og klør i forsvar

lunde

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lundi

Tyding og bruk

kortvaksen sjøfugl i alkefamilien med stort, fleirfarga nebb;
Fratercula arctica

kråkefamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: familie av relativt store fuglar med kraftig nebb og kraftige føter i ordenen sporvefuglar;
Corvidae

kjernebitar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fugl med kraftig nebb i finkefamilien som lever av frø og fruktkjernar;
Coccothraustes coccothraustes