Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
17 treff

Nynorskordboka 17 oppslagsord

militærstell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

personar og institusjonar som høyrer til dei væpna styrkane;
Artikkelside

gjevakt, givakt

substantiv ubøyeleg

Opphav

av bokmål gi(v) akt, militær kommando; jamfør akt (2

Tyding og bruk

  1. i militærstell: det å stå i grunnstilling med stram haldning
    Døme
    • stå i stram gjevakt;
    • gardistane stod i gjevakt da dronninga kom
  2. overført tyding: det å stå rett eller klar til noko
    Døme
    • nervane stod i gjevakt før konserten;
    • pupillane stod i gjevakt under heile filmen
Artikkelside

forsyningsteneste, forsyningstenest

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. verksemd (2) som skaffar og leverer utstyr til ein annan bransje
    Døme
    • forsyningsteneste til oljeindustrien
  2. i militærstell: verksemd for å skaffe og frakte det personellet og utstyret som Forsvaret i krig treng til rett tid og stad
    Døme
    • militær forsyningsteneste
Artikkelside

hærstell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • løyvingar til hærstellet
Artikkelside

framtrygd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i militærstell: hærstyrke som opererer framfor hovudstyrken under frammarsj og har til oppgåve å tryggje denne fronten;
avantgarde
Artikkelside

cyberforsvar, kyberforsvar

substantiv inkjekjønn

Opphav

av cyber-

Tyding og bruk

  1. vern, forsvar (1) mot åtak på datasystem, nettverk og teknologiske plattformer
    Døme
    • samarbeid om cyberforsvar og datasikkerheit
  2. i militærstell: forsvar (2) mot åtak på teknologisk infrastruktur
    Døme
    • det nasjonale cyberforsvaret
Artikkelside

sidetrygd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i militærstell: mindre hæravdeling som tryggjer flankane for hovudstyrken under framrykking;
jamfør framtrygd
Artikkelside

militærstat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stat med støtte frå eit sterkt og dominerande militærstell
Artikkelside

armere

armera

verb

Uttale

armeˊre

Opphav

av latin armare, av arma ‘utstyr, våpen’

Tyding og bruk

  1. styrkje bygningsdel eller liknande med armering (2)
    Døme
    • armere ein kabel;
    • armert betong
  2. i militærstell: ruste (2, 2) ut, væpne festning eller krigsfartøy;
    gjere mine, torpedo eller liknande i stand til å eksplodere (1)
    Døme
    • armere ei mine
Artikkelside

armering

substantiv hokjønn

Uttale

armeˊring

Tyding og bruk

  1. det å armere
  2. innlegg av stål, jern eller fiber i betong for å auke strekkstyrken;
    forsterkande innlegg i anna materiale enn betong
  3. i militærstell: skyts, ammunisjon eller liknande som ei festning eller eit skip er armert med;
    jamfør armere (2)
Artikkelside