Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
15 treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

meis 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt meiss

Tyding og bruk

  1. vidjekorg til kløvsal eller til å bere på ryggen;
    grovt nett (av tau eller vidje) til å pakke høy i
  2. berande ramme på ryggsekk
    Døme
    • ein gammal sekk med utvendig meis
  3. Døme
    • ha ungen med i meis
Artikkelside

meis 2, meise

substantiv hokjønn

Opphav

av tysk Meise; jamfør norrønt meisingr

Tyding og bruk

  1. liten sporvefugl i familien Paridae, til dømes blåmeis og kjøtmeis
  2. eldre nemning for speidarjente i småskulealder;
    jamfør ulvunge
Artikkelside

ulvunge

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. unge av ulv
  2. eldre nemning for speidargut mellom åtte og elleve år;
Artikkelside

tit

substantiv hankjønn

tite

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. liten fugl, særleg meis (2, 1)
  2. liten fisk, særleg halvvaksen aure eller laks
Artikkelside

svartmeis

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

grå og svart fugl med svart og kvitt hovud, minste meis (2, 1) i familien Paridae;
Periparus ater
Artikkelside

kass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kass

Tyding og bruk

meis (1, ryggkorg, kjesse
Artikkelside

rypesekk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

liten ryggsekk utan meis (1, 2), som ein tradisjonelt hadde med på fangst eller jakt på rype
Artikkelside

blåmeis

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

meis (2, 1) med blå fargar i fjørdrakta;
Cyanistes caeruleus
Artikkelside

beremeis

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

meis (1, 2) til å bere nokon eller noko i
Artikkelside

rappsekk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ryggsekk (utan meis)
Artikkelside