meis 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
Opphav
norrønt meissTyding og bruk
- vidjekorg til kløvsal eller til å bere på ryggen;grovt nett (av tau eller vidje) til å pakke høy i
- berande ramme på ryggsekk
Døme
- ein gammal sekk med utvendig meis
Døme
- ha ungen med i meis