Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
18 treff
Nynorskordboka
18
oppslagsord
måltid
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
lågtysk
;
jamfør
mål
(
1
I)
Tyding og bruk
tid da ein et
eller
plar ete
;
eting
;
mål
(
1
I
, 15)
Døme
halde måltid
;
passe måltida
;
det er fire timar til neste måltid
mat som ein et i éin gong
;
matmål
Døme
eit godt måltid
;
ha to varme måltid for dagen
;
få seg eit måltid mat
Artikkelside
två
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þvá
,
samanheng
med
tvag
;
tvett
og
tvette
(
2
II)
Tyding og bruk
vaske
Døme
två golvet
;
han tvådde kleda sine
;
två seg til måltidet
Faste uttrykk
två hendene sine
(oftast i dei uoffisielle variantane
toe hendene sine
eller
toe sine hender
)
;
seie frå seg all skyld for noko
;
fri seg frå ansvaret
Artikkelside
heve
,
hevje
heva, hevja
verb
kløyvd infinitiv:
hevja
Vis bøying
Opphav
norrønt
hefja
,
truleg av
tysk
heben
;
jamfør
dansk
hæve
Tyding og bruk
setje høgare
;
lyfte
Døme
heve taktstokken
;
gjestene hever glaset til skål
;
dei har hevd taket med 50 centimeter
;
vingen hevde blikket og fann spissen ledig framfor målet
gjere betre
;
styrke, auke
Døme
heve nivået
brukt som adjektiv:
få ein hevd levestandard
få utbetalt
Døme
heve løn
;
heve ein sum i banken
gjere slutt på
;
oppheve, annullere, bryte
Døme
heve ein kontrakt
;
heve trulovinga
;
heve møtet
Faste uttrykk
heve augebryna
syne skeptisk undring
heve seg
stige
deigen hever seg
;
brystet hevde seg
;
landet har hevt seg etter istida
;
dei høge toppane hever seg over slettelandet
heve seg over
ikkje bry seg om
han hevde seg over folkesnakket
heve stemma
snakke høgare
heve taffelet
ende måltidet
kjenne seg hevd over
kjenne seg betre enn
han kjende seg hevd over mengda
meine at reglar, normer og liknande ikkje gjeld ein sjølv
dei kjende seg hevde over lov og styresmakter
med hevd hovud
stolt, sjølvmedviten
på tå hev
på tærne
stå på tå hev
i skjerpa, vaken tilstand
spelarane var på tå hev frå kampstart
vere hevd over
vere upåverka av
ho er hevd over kritikk
;
dei er hevde over slike løyer
ikkje vere til å ta feil av
dette er hevt over all tvil
Artikkelside
høyre
høyra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
heyra
Tyding og bruk
oppfatte lyd
;
sanse med høyrsla
Døme
høyre dårleg
;
høyre ein lyd
;
høyre ein stemme
;
høyre naboen kome
;
høyrde du kva eg sa?
vi høyrer det når trikken passerer
;
fleire av naboane hadde høyrt smellet frå toppetasjen
få vite, bli fortalt
;
frette, røyne
Døme
høyre
nytt
;
eg
høyrer
du har kjøpt bil
;
har du høyrt maken!
der kan du høyre
;
eg skal høyre om toget er i rute
høyre med full merksemd
;
lytte
(2)
Døme
høyre på radio
;
høyre på musikk
;
sitje og høyre på ei historie
;
høyr kva eg seier!
nei, høyr no her!
innrette seg etter rådet eller oppfordringa til nokon
Døme
når skal de høyre?
eg har prøvd å snakke til henne, men ho vil ikkje høyre
spørje ut
;
eksaminere
Døme
bli høyrd i leksa
i jus: la nokon få formidle si side av saka
;
jamfør
høyring
Døme
høyre båe partar i rettssaka
;
mange instansar vart høyrde i samband med utgreiinga
Faste uttrykk
høyre etter
lyde etter
;
lytte merksamt
høyre etter når nokon snakkar
høyre frå
bli kontakta av
;
få bod frå
vente på å høyre frå nokon
;
eg høyrde frå dei for nokre dagar sidan
høyre heime
ha opphavet sitt eller heimstaden sin
deltakarane høyrer heime i Fyresdal
ha plassen sin
;
passe inn
låta høyrer heime i rocken
;
det høyrer ingen stad heime
høyre hit
ha rette plassen sin her, i denne samanhengen
av forfattarar som høyrer hit, kan ein nemne Undset
høyre inn under
bli omfatta av, bli rekna til
området høyrer inn under ansvaret til politiet
høyre innom
ta ein tur innom
høyre med
vere knytt til
;
vere viktig å ha med
litt vin høyrer med
;
det høyrer med til historia at det berre var eit uhell
høyre noko til
høyre nytt eller tale om einkvan
høyrer du noko til sonen din?
høyre om
få vite om
;
erfare
(2)
det har eg aldri høyrt om
;
det var det første eg høyrde om saka
høyre saman
danne ein heilskap
;
passe saman
høyre saman med nokon
;
jakka høyrer saman med buksa
høyre til
vere ått av
;
vere del av, bli rekna med til
;
tilhøyre
brødet høyrer til måltidet
;
det høyrer framtida til
;
det høyrer til alderen
passe inn, i hop
ha ein stad å høyre til
;
eg høyrer ikkje til i det miljøet
la høyre frå seg
seie ifrå, gje beskjed
;
gje lyd frå seg
ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund
Artikkelside
skifte
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skipti
;
av
skifte
(
2
II)
Tyding og bruk
det å byte om, endre på eller løyse av
;
endring
,
ombyte
Døme
skifte i leiinga
som etterledd i ord som
formannsskifte
klimaskifte
månadsskifte
årsskifte
oppgjer, deling av
bu
(
2
II
, 1)
eller
anna sameige
;
jamfør
jordskifte
Døme
det vart halde skifte etter han
ekstra klesplagg
;
skift
(5)
jordteig på ein gard der ein i ei viss omløpstid dyrkar forskjellige vekstar
skift
(6)
om
eldre
forhold
:
skysstasjon
Faste uttrykk
grønt skifte
gjennomgripande endring i meir miljøvenleg retning
vere budd på det grøne skiftet
;
eit grønt skifte krev eit heilskapleg grønt tankesett
takke for skiftet
takke for samværet under måltidet
Artikkelside
måte
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
máti
;
av
lågtysk
mate
‘mål’
Tyding og bruk
vis
(
1
I)
som noko føregår på
;
framgangsmåte
Døme
prøve seg fram på alle måtar
;
gjere noko på sin eigen måte
;
eit skikkeleg menneske på alle måtar
;
dette er hans måte å vere på
;
det finst ingen annan måte
som etterledd i ord som
arbeidsmåte
gamlemåte
levemåte
seiemåte
høveleg mengd
eller
grad
;
måtehold
Døme
drikke med måte
Faste uttrykk
etter måten
forholdsvis
dei oppnådde eit etter måten dårleg resultat
;
det regna etter måten kraftig
i alle måtar
på alle vis
ein staut kar i alle måtar
i like måte
brukt som svar på helsing
i så måte
når det gjeld dette
i så måte er ikkje du stort betre
mål og måte
måtehald
alt med mål og måte
;
han snakkar utan mål og måte
passe måten
ikkje overdrive
han visste ikkje å passe måten under måltidet
på ein måte
i ei viss meining, på sett og vis, til ei viss grad
det er synd i dei på ein måte
på ingen måte
slett ikkje
utor måten
over alle grenser
;
umåteleg
vere måte på
vere innanfor rimelege grenser
det får da vere måte på!
det er ikkje måte på kor dei klagar
Artikkelside
taffel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
tafel, tafele
‘bord’
;
frå
latin
tabula
‘tavle’
Tyding og bruk
fornemt, overdådig måltid (ved høgtideleg høve)
Døme
bli beden til kongens taffel
fornemt dekt matbord (ved høgtideleg høve)
Døme
sjå over taffelet før gjestene kjem
kortform av
taffelmusikk
Døme
spele taffel
Faste uttrykk
heve taffelet
ende måltidet
Artikkelside
frukost
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘tidleg måltid’
Tyding og bruk
måltid om morgonen
;
det første måltidet for dagen
Døme
hugs å ete frukost
;
få nystekt brød til frukost
tid på dagen da ein et
frukost
(1)
;
om morgonen
Døme
han ringde heim midt i frukosten
Faste uttrykk
kontinental frukost
lett morgonmåltid, vanlegvis med rista brød, søtt bakverk, syltetøy, kaffi
eller
te og jus
Artikkelside
etter
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
eptir, eftir
Tyding og bruk
seinare enn
;
ved utgangen
eller
fullføringa av
Døme
etter jul
;
ete middag rett etter jobb
;
eg er ledig etter klokka fem
;
etter eit år
;
etter mykje strev
brukt som
adverb
året etter
;
dei reiste heim ei stund etter
brukt for å vise at noko er lenger vekke eller ligg bakanfor noko anna
;
bak
;
attanfor
(1)
Døme
ho følgde etter meg
;
stille opp elevane etter kvarandre
brukt som adverb
sakke etter
brukt for å vise at ei handling er ein konsekvens av ei tidlegare hending
;
som følgje av
Døme
tørke opp etter uhellet
;
rydde etter måltidet
;
vaske hendene etter dobesøket
;
låse døra etter seg
;
vere sliten etter reisa
;
skadane etter ulykka
med grunnlag eller utgangspunkt i
;
i samsvar med
;
i høve til
Døme
etter ordre frå sjefen
;
etter reglane
;
spele etter notar
;
teikne etter minnet
;
herme etter nokon
;
spille etter tur
;
etter beste evne
;
dømme etter utsjånaden
;
betale etter vekt
;
vere stor etter alderen
i same retning som
;
langsmed
Døme
fare etter elva
;
fram etter vegen
brukt i uttrykk for målretta handling for å få tak i eller oppnå noko
Døme
springe etter ein
;
gripe etter boka
;
rope etter ein
;
leite etter orda
;
gå etter ved
;
skrive heim etter pengar
;
jakte etter rein
;
vere ute etter å vinne
;
vere grådig etter pengar
;
politiet er etter meg
brukt som
adverb
tenkje nøye etter
som kjem frå eller har opphav i
Døme
finne spor etter hare
;
arve pengar etter far sin
;
enka etter bror min
brukt for å indikere ei ubroten rekke
;
i tillegg til
Døme
dag etter dag
;
mil etter mil
;
den eine etter den andre
;
ho sprang runde etter runde
ved å halde i
;
ved hjelp av
Døme
bere bytta etter hanken
;
henge etter hendene
brukt som
adverb
: på nytt
;
så det blir fullt, heilt eller fullstendig (igjen)
Døme
jamne etter
;
fylle etter med bensin på bilen
brukt som
adverb
: att, igjen, til overs
Døme
det vart mykje etter
;
gløyme noko etter
som
adverb
:
hen
(
2
II)
Døme
kor skal du etter?
kor er han etter?
Faste uttrykk
etter måten
forholdsvis
dei oppnådde eit etter måten dårleg resultat
;
det regna etter måten kraftig
gje etter
om underlag:
svikte
(1)
planken gav etter
om person: føye seg eller vike
gje etter for krava
;
dei gav etter for presset
litt etter litt
litt om gongen
;
gradvis
;
smått om senn
ta etter
herme etter
;
etterlikne, kopiere
Artikkelside
åbit
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
første måltidet om dagen
;
frukost
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100