Avansert søk

61 treff

Nynorskordboka 61 oppslagsord

leige 2

leiga

verb

Opphav

norrønt leiga, jamfør leige (1; samanheng med lån (2

Tyding og bruk

  1. få bruksrett til noko mot betaling
    Døme
    • leige eit hus;
    • leige bil;
    • leige jord
  2. gje bruksrett til noko mot betaling
    Døme
    • leige ut ein hybel;
    • leige bort slåtten
  3. ta nokon i teneste mot betaling
    Døme
    • leige arbeidshjelp

Faste uttrykk

  • leige seg inn
    bu mot betaling hos nokon

leige 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt leiga; av leige (2

Tyding og bruk

  1. det å bli leigd
    Døme
    • bu til leige;
    • hybel til leige
  2. pengesum som blir betalt for å leige noko
    Døme
    • høg leige;
    • betale 10 000 kr månaden i leige

møblert

adjektiv

Tyding og bruk

som har møblar
Døme
  • leige ein møblert hybel

Faste uttrykk

  • kome frå ein møblert heim
    kome frå ein velståande eller danna familie

til 1

preposisjon

Opphav

norrønt til, oftast med genitiv

Tyding og bruk

  1. brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
    Døme
    • køyre til byen;
    • reise til fjells, sjøs;
    • kome til gards;
    • gå til altars;
    • gå, setje seg til bords;
    • gå, leggje seg til sengs;
    • søkke til botnar el. til botns;
    • dra frå stad til stad;
    • følgje (nokon) til døra;
    • gå til dokteren;
    • spele ballen til nokon
    • brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
      • vike til sides;
      • ta av til høgre;
      • vere festa til noko;
      • gå heim, be, ha, få til middag(s);
      • kome til (verda)bli fødd;
      • setje barn til verda;
      • vakne til ein ny dag;
      • gje noko til nokon;
      • stille til disposisjon;
      • tale til folket;
      • bli til noko (stort);
      • gå til verketgå i gang;
      • gå hardt til verksfare hardt fram;
      • vere kalla til misjonær;
      • gjere nokon til lygnar, narr;
      • lese, stryke til eksamen;
      • kome til rette(s), til sin rett;
      • ha tillit til;
      • setje si lit til noko(n);
      • ha, få kjennskap til;
      • tiltjukning til snø
    • som adverb:
      • strøyme til;
      • kome til;
      • slå tilhende; godta eit tilbod;
      • friskne til;
      • isen frys til;
      • lyte, måtte tilmåtte gje seg; måtte gjere noko
  2. brukt for å uttrykkje tilstand:
    Døme
    • liggje til sengs;
    • stå til rors;
    • vere langt til havs;
    • sitje til bords;
    • vere til stades;
    • reise til fots;
    • stå til rådvelde;
    • hus til leige;
    • ha til eige
      • stå lagleg til;
      • det står bra til;
      • vere glad til;
      • halde til (på ein stad)
  3. brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
    Døme
    • utsyn til sjøen;
    • snu ryggen til noko(n);
    • ta til gråten, kniven;
    • ta til beins;
    • andlet til andlet;
    • lytte, smile til noko(n);
    • referere, syne til ei sak;
    • vere villig til noko;
    • teikn til betring;
    • fryse til is;
    • trollet vart til stein;
    • bli kåra, utnemnd, vald til bisp;
    • kome til syne(s)
  4. brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
    Døme
    • åkeren når ned til elva;
    • stå i vatn til knes el. knea;
    • eit oppgåvesvar til toppkarakter;
    • her er rom til tolv;
    • bli ferdig til våren;
    • vente til seinare;
    • flytte inn til jul;
    • til dauden skil oss;
    • kjøpe bil til hundre tusen;
    • det kostar frå fem til ti tusen;
    • frå 1972 til i dag;
    • til same tid;
    • alt til si tid;
    • til alle tider;
    • no til dags
  5. brukt for å uttrykkje føremål:
    Døme
    • ta åkeren til veg;
    • ordne alt til eigen fordel;
    • få boka til gjennomsyn;
    • kome til hjelp;
    • reiskap til å grave med;
    • rope inn til mat;
    • rå til noko;
    • duge til noko;
    • kle seg til fest;
    • ha graut til middag(s);
    • ha pengar til bil;
    • ha noko til merke;
    • høve til bonde;
    • vere noko, mykje til talar;
    • til gagnsgrundig; sjå gagn
  6. brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
    Døme
    • vere dårleg til beins;
    • i form til å sykle;
    • vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg;
    • ein skuff til å låse;
    • grunn til å gråte;
    • vere opphav til noko
  7. brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
    Døme
    • knyte seg til noko(n);
    • drikke vatn til maten;
    • høyre til;
    • det ligg til slekta;
    • bispen til Agder;
    • bli rekna til familien;
    • har du sett noko til det?
    • ein tulling til mann
  8. brukt for å uttrykkje samanlikning:
    Døme
    • for stor til å gråte;
    • for god til å kaste;
    • ho er klok til å vere så lita;
    • ha råd til, rett til noko
  9. brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
    Døme
    • mor til jenta;
    • bror til snikkarenåt, av;
    • ha bispen til morbrorsom;
    • nykelen til huset
  10. brukt framfor infinitivsmerke:
    Døme
    • vere snar til å gå
  11. i samansetningar med adverb:
    Døme
    • inntil;
    • opptil el. opp til
  12. som konjunksjon: til dess at
    Døme
    • eg blir her til ho kjem;
    • han sprang til han stupte

Faste uttrykk

  • sleppe til
    få plass;
    få vere med
    • han slepp ikkje til på kjøkenet
  • slumpe til
    hende på slump
  • ta til
    byrje, starte
  • vere til
    finnast, eksistere

pakte

pakta

verb

Tyding og bruk

leige gardsbruk eller jordstykke;

Faste uttrykk

  • pakte bort
    leige bort gardsbruk eller jordstykke

lån 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lán, same opphav som len; samanheng med leige (2

Tyding og bruk

  1. det å låne
    Døme
    • takk for lånet!
  2. noko som er lånt, særleg pengar
    Døme
    • ta opp lån;
    • betale ned eit lån;
    • betale renter på lånet;
    • banken ytte eit lån til prosjektet
  3. ord, uttrykk eller anna kulturelt element som er henta utanfrå og teke opp i språket eller kulturen
    Døme
    • ordet ‘kjendis’ er eit lån frå svensk

Faste uttrykk

  • ha/få til låns
    låne noko for ein periode
    • ho har bilen til låns;
    • ein kan få kjolen til låns
  • vere til låns
    vere mogleg å låne for ein periode
    • skiutstyret er til låns

hyre 5

hyra

verb

Opphav

av lågtysk huren ‘leige’

Tyding og bruk

tilsetje, særleg på skip;
Døme
  • hyre mannskap

Faste uttrykk

hyre 2

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk hure ‘leige’

Tyding og bruk

  1. arbeid på skip
    Døme
    • få hyre;
    • ta hyre
  2. løn for sjøfolk

Faste uttrykk

  • ha si fulle hyre med
    måtte streve hardt for å greie (noko)

gjengjeld

substantiv hokjønn

Opphav

av dansk gengæld, opphavleg med tyding ‘tibakebetaling’

Tyding og bruk

handling som er ei reaksjon på ei anna handling, ofte av same slaget som denne
Døme
  • det var tid for å gjere gjengjeld;
  • kva skal du gjere i gjengjeld?

Faste uttrykk

  • til gjengjeld
    • som motyting
      • han betalte ikkje leige, men til gjengjeld heldt han huset i orden
    • på den andre sida, derimot, i staden
      • ho arbeider ikkje fort, men til gjengjeld er ho nøyaktig

forpakte

forpakta

verb

Opphav

frå tysk, av for- (2 og pakte; samanheng med pakt

Tyding og bruk

  1. leige bruksretten til
    Døme
    • forpakte jord;
    • forpakte ein gard
  2. gje inntrykk av å ha monopol på
    Døme
    • forpakte sanninga

Faste uttrykk

  • forpakte bort
    leige bort bruksretten til
    • forpakte bort garden