Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 34 oppslagsord

lade 2, la 2

lada

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt hlaða ‘stable, laste’

Tyding og bruk

  1. fylle med ammunisjon
    Døme
    • lade kanonar;
    • børsa er ladd
  2. fylle med elektrisk energi
    Døme
    • lade mobilen;
    • ho har ladd batteriet
  3. i overført tyding: fylle med ei viss kjensle, stemning, tyding eller liknande
    Døme
    • det tomme huset var ladd med uhyggje
    • brukt som adjektiv
      • eit negativt ladd ord
  4. leggje i lad (1) (og leggje i løa)
    Døme
    • lade ved;
    • dei ladde kornet
  5. forelda: laste (1, 1)
    Døme
    • lade eit skip

Faste uttrykk

  • lade opp
    • fylle med elektrisk energi
      • lade opp bilen
    • førebu seg og samle krefter;
      finne ny energi (3)
      • dei ladde opp til landskampen
  • lade ut
    tømme eller bli tømt for elektrisitet
    • batteriet er ladd ut

lade 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlaða, hlaði; jamfør lade (2

Tyding og bruk

bygning eller rom til å lagre høy, korn og liknande i;

Faste uttrykk

  • samle i ladar
    eige unødvendig mykje;
    kare til seg

samle i ladar

Tyding og bruk

eige unødvendig mykje;
kare til seg;
Sjå: lade

lade opp

Tyding og bruk

Sjå: lade
  1. fylle med elektrisk energi
    Døme
    • lade opp bilen
  2. førebu seg og samle krefter;
    finne ny energi (3)
    Døme
    • dei ladde opp til landskampen

lade batteria

Tyding og bruk

samle krefter til ny innsats;
Sjå: batteri
Døme
  • ein kan knapt tenke seg noko flottare måte å lade batteria på enn skiturar innover fjellet

lade ut

Tyding og bruk

tømme eller bli tømt for elektrisitet;
Sjå: lade
Døme
  • batteriet er ladd ut

løe

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hlǫðu, av hlaða; same opphav som lade (1

Tyding og bruk

  1. hus til å lagre høy, korn og liknande i;
    Døme
    • dei fekk berga alt høyet inn i løa
  2. lagerrom for høy i driftsbygning;
  3. driftsbygning der lagerrom for høy og korn, fjøs og eventuelt andre husdyrrom er samla under eitt tak;

, løde

løda

verb

Opphav

norrønt hlǿða; samanheng med lade (2

Tyding og bruk

leggje i lad (1);
stable
Døme
  • dei lødde opp ved

karabin

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk carabine, av carabin ‘karabinier’

Tyding og bruk

  1. kort og lett gevær, tidlegare nytta av kavaleristar
    Døme
    • dei fekk ordre om å lade karabinane
  2. Døme
    • ein treng karabinar til å feste taua

baklading

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å lade (2, 1) eit skytevåpen bakfrå i den attre delen av kammeret;
motsett munnlading