Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

kvike 2

kvika

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av kvik (2

Tyding og bruk

  1. kveikje, friske opp;
    Døme
    • kvike seg på ein dram
  2. bli rikelegare;
    vekse
    Døme
    • elva har kvika i natt
Artikkelside

kvik 1, kvike 1

substantiv hankjønn

Opphav

av kvik (2 opphavleg ‘levande kjøt’; jamfør kvikk

Tyding og bruk

levande kjøt under neglene eller i indre del av hov eller klauv
Døme
  • skjere i kviken
Artikkelside

kvik 2

adjektiv

Opphav

norrønt kvikr

Tyding og bruk

  1. frisk, livleg, snar;
    Døme
    • ho er sprek og kvik
  2. som har liv;
    levande
Artikkelside