Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

kute

kuta

verb

Opphav

opphavleg ‘gå bøygd’

Tyding og bruk

renne av stad;

springe;

gå raskt

Døme

kute av stad

kut 2

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

det å kute;

renn, sprang

Faste uttrykk

ta kuten
leggje på sprang
ho tok kuten heim att

tvispringe

tvispringa

verb

Tyding og bruk

fare av garde;

kute, galoppere (3);

jamfør tvi- (2)

Døme

ho tvisprang heim