Avansert søk

23 treff

Nynorskordboka 23 oppslagsord

kri

verb

Opphav

norrønt kría, krjá ‘krevje’

Tyding og bruk

søkje ihuga etter noko;
stri og streve for, ha omsorg for
Døme
  • kri etter noko;
  • kri for sine eigne

krit 1

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som krit (2, då gjeldspostar ofte vart skrivne med krit på ei tavle

Faste uttrykk

krit 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk krite; frå latin creta, opphavleg ‘jord frå Kreta’

Tyding og bruk

  1. kvit eller lysegrå kalkstein frå krittida
  2. stykke av krit (2, 1)
    Døme
    • skrive med krit på tavla

krit 3

substantiv ubøyeleg

Tyding og bruk

periode i geologisk tidsrekning (145 til 66 millionar år tilbake i tid), etter jura (2;

krite 1

krita

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. streke opp eller teikne med krit (2, 2)
    Døme
    • krita opp ein paradis på asfalten
  2. stryke over eller smørje med kritblanding
    Døme
    • krite fjøset

krite 2

krita

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av krit (1

Tyding og bruk

Døme
  • dei måtte krite mat

krite 3

krita

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør lågtysk krete ‘skar, snitt’

Tyding og bruk

mellomalder

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i europeisk historie: tid mellom antikken og moderne tid, om lag år 500–1500
  2. periode i geologisk tidsrekning (252 til 66 millionar år tilbake i tid) som omfattar periodane trias, jura (2 og krit (3;

Faste uttrykk

  • nordisk mellomalder
    tidsrom frå om lag år 1000 til reformasjonen

krithus

substantiv inkjekjønn

Opphav

av krit (2; jamfør krit (1

Tyding og bruk

om eldre forhold: bøsse eller eske til å ha skrivekrit og pengar i til rekneskapsføring

Faste uttrykk

  • vere i krithuset
    bli godt likt

teiknekrit

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

krit til å teikne (1) med