Avansert søk

5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

kraftfelt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rom, område der det verkar krefter;
jamfør magnetfelt
Døme
  • elektrisk kraftfelt;
  • magnetisk kraftfelt

potensial 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av potensial (2

Tyding og bruk

  1. mogleg yteevne, styrke, ressurs eller energi
    Døme
    • eit stort militært potensial;
    • potensialet til denne oppfinninga er stort
  2. i fysikk: spenning i kraftfelt

elektrisk

adjektiv

Opphav

av nylatin electricus, av (vis) electrica ‘elektrisk (kraft)’, laga av den engelske fysikaren W. Gilbert, 1540–1603; opphavleg gresk elektron ‘rav’

Tyding og bruk

  1. som gjeld, inneheld, lagar, leier eller blir driven av elektrisitet
    Døme
    • elektrisk opplading;
    • elektrisk batteri;
    • elektrisk kraft;
    • elektrisk lys;
    • elektrisk gitar
    • brukt som adverb:
      • bilen køyrde elektrisk
  2. i overført tyding: intenst, spent
    Døme
    • stemninga var elektrisk

Faste uttrykk

  • elektrisk felt
    område der elektriske krefter verkar;
    elektrisk kraftfelt
  • elektrisk fisk
    fisk som kan gje elektrisk støyt
  • elektrisk stol
    avrettingsapparat der den dødsdømde får dødelege elektriske støytar
  • elektrisk støyt
    brå muskelsamantrekning og smertekjensle ein får når det går elektrisk straum gjennom kroppen

elektrisk felt

Tyding og bruk

område der elektriske krefter verkar;
elektrisk kraftfelt;
Sjå: elektrisk

kraftlinje, kraftline

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. feltlinje, romkurve som syner retninga av krafta i eit kraftfelt
    Døme
    • magnetiske kraftlinjer