Avansert søk

Nynorskordboka 1 oppslagsord

konstabel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå mellomalderlatin; jamfør norrønt konstabl ‘stallmeister’

Tyding og bruk

om eldre forhold: lågaste tenestegrad i politiet og brannvesenet
grad for elev ved Sjøforsvaret