Avansert søk

2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

konsistent

adjektiv

Tyding og bruk

  1. i samsvar med noko anna
    Døme
    • vere konsistent med statuttane for institusjonane
  2. Døme
    • konsistent argumentering;
    • ein konsistent og oversiktleg rettstilstand

konsistens

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå mellomalderlatin; av latin consistere ‘stanse, stå fast’

Tyding og bruk

  1. grad av fastleik i ein masse
    Døme
    • stoffa har ulik konsistens;
    • vere laus i konsistensen;
    • fisken er fast i konsistensen
  2. i overført tyding: det å vere konsistent (2)
    Døme
    • mangle ideologisk konsistens