Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

konsentrasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk og fransk; jamfør konsentrere

Tyding og bruk

  1. samling av merksemd om noko
    Døme
    • arbeidet krev full konsentrasjon
  2. fortetting, samling
    Døme
    • ein konsentrasjon av eigarskap i media
  3. i kjemi: mengd av løyst stoff i ei løysning
Artikkelside

glepp 2, glipp 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mistak som følgje av dårleg kontroll eller manglande konsentrasjon
Døme
  • gjere ein glepp;
  • e-posten vart send ved ein glepp
Artikkelside

oppmerksemd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. interesse, konsentrasjon;
    Døme
    • han fekk mest oppmerksemd;
    • rette oppmerksemda mot noko
  2. Døme
    • han sender ei oppmerksemd i form av blomar
Artikkelside

merksemd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere merksam;
    Døme
    • oppgåva set krav til orienteringsevne og merksemd
  2. Døme
    • vekkje merksemd
Artikkelside

ozonlag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lag i den øvre atmosfæren som har ein monaleg konsentrasjon av ozon
Døme
  • ozonlaget tek opp dei farlege ultrafiolette solstrålane
Artikkelside

mystikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå mellomalderlatin (theologia) mystica; jamfør mystisk

Tyding og bruk

  1. religiøs og filosofisk retning som søkjer kontakt med det guddomlege og oversanselege gjennom indre konsentrasjon
  2. noko uforståeleg og gåtefullt;
    løyndomsfull stemning
    Døme
    • for oss barn følgde det mykje mystikk med jula
Artikkelside

konsentrert

adjektiv

Opphav

av konsentrere

Tyding og bruk

  1. samla, fortetta
    Døme
    • eit omfattande materiale i konsentrert form
  2. som konsentrerer seg om noko
    Døme
    • dei er konsentrerte der dei sit og spikkar
  3. i kjemi: som har auka konsentrasjon (3)
    Døme
    • konsentrert saltsyre
Artikkelside

interesse

substantiv hokjønn

Opphav

av latin interesse ‘vere viktig’, av inter ‘mellom’ og esse ‘vere’

Tyding og bruk

  1. eigenskap som vekkjer merksemd;
    verdi
    Døme
    • alt dette er utan interesse
  2. merksemd, konsentrasjon, iver
    Døme
    • vekkje interesse for noko;
    • ha interesse for noko;
    • miste interessa for noko;
    • han høyrde med stor interesse på det som vart sagt
  3. noko som ein er oppteken av;
    aktivitet, hobby
    Døme
    • han hadde mange interesser i fritida;
    • ha kunstnariske interesser
  4. tilhøve som har stor verdi for nokon
    Døme
    • handle i eiga interesse;
    • vareta nasjonale interesser;
    • motstridande interesser
  5. økonomisk del i forretning eller liknande
    Døme
    • ha store interesser i firmaet;
    • store økonomiske interesser står på spel
  6. i fleirtal: økonomisk verksemd (2)
    Døme
    • utanlandske interesser kjøpte opp norske bedrifter
Artikkelside

hypoglykemi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

unormalt låg konsentrasjon av sukker i blodet
Artikkelside

øyra, øyre 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. ytre, synlege delen av kvart av dei to høyreorgana hos menneske og virveldyr;
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • gjere tjukke øyre – låst ikkje høyre
    • brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging, i uttrykk:
      • ein skal høyre mykje før øyra dett av;
      • (til) opp over (el. under) øyra – i særs høg grad;
      • sitje i skuld (til) opp over (el. under) øyra
  2. samnamn på den ikkje synlege delen av høyreorganet med øyregangen, mellomøyret og det indre øyret (med høyrenerven)
    Døme
    • vaske seg i øyra;
    • ha voks i øyra;
    • få dottar i øyra;
    • det susar i øyra
  3. øyre (II,1 og 2) brukt særleg med tanke på at det tek opp og formidlar høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyra – dekkje øyra for å sleppe å høyre;
    • høyre dårleg på høgre øyret;
    • ha gode øyre;
    • han har ikkje øyre på den sida – han læst ikkje høyre noko
    • i mange faste uttrykk med tyding: evne, vilje til å høyre eller leggje merke til;
      velvilje, interesse for noko som blir sagt
      • ha øyra med seg;
      • høyre, lytte med eit halvt øyre – utan å høyre skikkeleg etter, utan konsentrasjon
  4. sans (for musikk, tonar)
    Døme
    • ha godt øyre
  5. utståande, øyreliknande del av noko
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha øyre for
    ha sans for
  • ha øyre for
    anse etter, bry seg om noko
  • ha øyret til
    få (nokon) til å lytte og anse på det som blir sagt
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje tørr bak øyra
    (eigl om nyfødd barn som er fuktig bak øyra) for liten, for ung, for umogen
  • ikkje vilje høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • sitje med lange øyre
    høyre nysgjerrig etter (det som blir sagt)
  • spisse øyra
    (òg med andre verb) høyre godt etter
  • tute øyra fulle med
    stadig ta opp att eller mase på (nokon) (med noko)
Artikkelside
Side 1 av 2