Avansert søk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

kongruens

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør kongruere

Tyding og bruk

formlikskap
Døme
- kongruens mellom trekantar
samsvar, samanfall
Døme
- manglande kongruens mellom utdanning og yrke
i grammatikk: samsvar i bøying (til dømes i person, kjønn, tal) i same setningsleddet eller i same setninga;
samsvarsbøying

kongruensbøying

substantiv hokjønn

Opphav

Tyding og bruk

samsvarsbøying

kongruere

kongruera

verb

Opphav

av latin ‘støyte saman’

Tyding og bruk

om geometriske figurar: vere heilt like;
vere kongruente
samsvare, følgjast åt;
falle saman;
vere kongruente
Døme
- landet har langsiktige mål som kongruerer med måla til EU
i grammatikk: vise kongruens (3)
Døme
- kongruere i kjønn og tal

inkongruens

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

skort på samsvar;

motsett kongruens (2)

formlikskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å ha lik form;

Døme

finn lengda av den lengste sida i trekanten ved hjelp av formlikskap

samsvarsbøying, samsvarbøying

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

samsvar i bøying (3) (til dømes i person, kjønn, tal) innanfor same setningsledd eller i same setning;