Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

klyngje 2, klynge 2

klyngja, klynga

verb

Opphav

samanheng med klunger og klengje (2

Tyding og bruk

halde seg tett inntil noko eller nokon;
Døme
  • klyngje seg til noko;
  • folka klyngja seg saman

Faste uttrykk

  • klynge opp
    avrette ved henging
    • klyngje opp lovbrytarar i næraste tre
Artikkelside

klyngje 1, klynge 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør klyngje (2

Tyding og bruk

  1. gruppe med personar eller anna som oppheld seg nær kvarandre
    Døme
    • folk stod i små klyngjer;
    • samle seg i klyngjer
  2. gruppe med liknande verksemder som samarbeider
    Døme
    • ei klyngje for kreftforsking
  3. gruppe med sjukdomstilfelle frå same smittekjelde
    Døme
    • utbrotet består av fleire klyngjer
Artikkelside

folkestim

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stor klynge av folk;
jamfør stim (2
Døme
  • folkestimen seig forbi vindauget
Artikkelside