Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

klengje 2, klenge 2

klengja, klenga

verb

Opphav

jamfør norrønt klengjast ‘klengje seg inn på’

Tyding og bruk

  1. feste seg, hengje seg fast;
    klamre seg fast;
  2. vere innpåsliten
    Døme
    • klengje seg innpå nokon
Artikkelside

klengje 3, klenge 3

klengja, klenga

verb

Opphav

av tysk klengen, opphavleg ‘få til å springe ut med ein klingande lyd’

Tyding og bruk

tørke kongler så dei slepper frøa
Døme
  • klengje ut frøet
Artikkelside

klengje 1, klenge 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

klengen person
Artikkelside

klengen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som lett klengjer seg fast
  2. om person: innpåsliten
Artikkelside