Avansert søk

39 treff

Nynorskordboka 39 oppslagsord

kløyve

kløyva

verb

Opphav

norrønt kljúfa

Tyding og bruk

  1. sprengje med kile, øks eller liknande
    Døme
    • kløyve ved;
    • kløyve ein kubbe i småbitar
  2. stykke opp i fleire delar;
    Døme
    • fjordane kløyver landet;
    • øya ligg midt i elva og kløyver henne
    • brukt som adjektiv
      • kløyvd tunge
  3. i kjemi: spalte, bryte ned
    Døme
    • gjærsoppen kløyver røyrsukker til druesukker
  4. i overført tyding: skape splitting (2)
    Døme
    • valet kløyver bygda

Faste uttrykk

  • kløyvd infinitiv
    mønster for infinitivsformer av verb i austnorske dialekter, der infinitivsformene endar på -a eller -e avhengig av om ordet er eit jamvektsord eller eit overvektsord
    • i dialekter med kløyvd infinitiv vil ein seie ‘å sova’, men ‘å skrive’

kløyv 2

adjektiv

Opphav

norrønt kleyfr

Tyding og bruk

som kan bli kløyvd;

kloven

adjektiv

Opphav

norrønt klofinn, av kljúfa ‘kløyve’

Tyding og bruk

rivna eller sprokken langsetter
Døme
  • stokken var kloven på midten

fissil 2

adjektiv

Opphav

gjennom engelsk, frå latin; samanheng med fisjon

Tyding og bruk

  1. om atomkjerne: som lèt seg kløyve
  2. om energi: som kjem av atomkjernekløyving

spreie

spreia

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. strø utover;
    jamfør spreidd
    Døme
    • spreie gjødsel
  2. Døme
    • lampa spreier lyset godt;
    • spreie kreftene sine
  3. gjere kjent;
    breie ut
    Døme
    • spreie rykte
  4. framkalle, skape
    Døme
    • spreie glede rundt seg
  5. skilje frå kvarandre;
    kløyve
    Døme
    • politiet spreidde demonstrantane;
    • vinden spreier skodda

Faste uttrykk

  • spreie for alle vindar
    sende i alle retningar;
    oppløyse
    • formuen vart spreidd for alle vindar
  • spreie seg
    • drive med mange ting samstundes
      • ho spreier seg på mange felt og jobbar hardt
    • vekse i omfang eller utbreiing;
      auke;
      breie seg
      • smitten spreier seg lett

splitte

splitta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. dele med fysisk makt;
    kløyve, spalte;
    skilje
    Døme
    • vassrøyret vart splitta i to
    • brukt som adjektiv:
      • eit splitta atom
  2. få til å dele seg opp;
    Døme
    • politiet splitta demonstrantane
  3. vere årsak til splitting (2);
    jamfør splittande
    Døme
    • vedtaket splitta partiet
    • brukt som adjektiv:
      • eit splitta folk
  4. brukt som adjektiv: disharmonisk, motsetnadsfylt
    Døme
    • eit splitta sinn

Faste uttrykk

  • splitt og hersk
    det å svekkje motstandarar ved å gjere dei innbyrdes usamde

schizoid

adjektiv

Uttale

sjiso-iˊd, sjitso-iˊd eller skitso-iˊd

Opphav

av gresk skhizein ‘kløyve’ og -id (2

Faste uttrykk

  • schizoid personlegdomsforstyrring
    personlegdomsforstyrring kjenneteikna av manglande evne og interesse til å knytte nære forhold til andre

schizofreni

substantiv hankjønn

Uttale

sjisofreniˊ, sjitsofreniˊ eller skitsofreniˊ

Opphav

av gresk skhizein ‘kløyve’ og phren ‘sinn’

Tyding og bruk

alvorleg (kronisk) psykoseliding som påverkar tenking, sansing og forhold til andre menneske, med symptom som rangførestillingar, hallusinasjonar og liknande

spalte 2

spalta

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

løyse opp i mindre delar;
bryte ned;
kløyve, splitte
Døme
  • spalte atom;
  • vatn kan spaltast ved elektrolyse;
  • partiet er spalta i ulike fraksjonar
  • brukt som adjektiv:
    • ein spalta personlegdom

skilje 2

skilja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skilja, opphavleg ‘kløyve’

Tyding og bruk

  1. fjerne eller føre frå kvarandre
    Døme
    • skilje borken frå veden;
    • skilje to som slåst;
    • skilje gutar og jenter
  2. lage grense;
    dele
    Døme
    • høge fjell skil dei to dalane
  3. gjere ulik
    Døme
    • det er mykje som skil dei;
    • det skilde berre tre sekund mellom første- og andremann
  4. gjelde, vedkome
    Døme
    • kva skil det deg?
  5. halde frå kvarandre
    Døme
    • ho kunne ikkje skilje dei frå kvarandre

Faste uttrykk

  • skilje klinten frå kveiten
    skilje det verdilause frå det verdifulle
  • skilje lag
    gå frå kvarandre
  • skilje seg
    • løyse seg opp;
      sprekke
      • fløyten skil seg
    • løyse opp ekteskap
      • han vil skilje seg frå kona si
  • skilje seg av med
    bli kvitt
    • skilje seg av med avfallsstoff
  • skilje seg ut
    • vere ulik andre
      • han tør å skilje seg ut;
      • det er spesielt ei oppleving som skil seg ut
    • løyse seg ut frå noko
      • serum skil seg ut når blod levrar seg
  • skilje ut
    • velje eller pluke ut
      • skilje ut områda som er eigna for utbygging
    • utsondre
      • kroppen skil ut adrenalin og endorfin