Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

kjel, kjele

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ketill; av latin catillus ‘fat’

Tyding og bruk

kokekar (av metall) med skaft eller hanker
Døme
- setje på kjelen og koke suppe
- - kaffikjel
  - koparkjel
  - suppekjel
stor, open eller lukka behaldar til å varme opp væske i
- - bryggjekjel
  - dampkjel
hole eller søkk i terrenget

trykkokar, trykk-kokar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kjele med tett lok og sikringsventil, som kokar til dømes mat under høgt trykk

teflonbelegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

belegg av teflon

Døme

ein kjele med teflonbelegg

kaffigrut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

botnfall av kaffi (1) i kopp eller kjele

Døme

spå i kaffigrut